Da våren kom og leide oss på listende føtter gjennom hagen

I går var våren overalt. Og vi ble med den dit den ville ta oss.

For første gang denne sesongen fikk retrosommerdyna komme ut og lufte seg. LilleD og jeg la oss på magen og leste ei bok sammen. Solstrålene strakk de lange armene sine over bergknatten, og ned mot oss. Der lå vi med nakne føtter og kjente brisen kile oss på tærne. Vi snudde oss over på ryggen og lette etter bomullsdotter på himmelen . Det var ikke en sky å se, og vårdagen bare fortsatte og fortsatte.

Vi undersøkte tilstanden i hagen, og fikk jord under neglene. Det tar nok enda litt tid før bedene begynner å vise seg fram, men hvitveisen er godt i gang med praktoppvisningen sin.

Vi plukket hvert vårt første vårtegn, og la dem i et lite vannbad.

Det kan knapt bli for mye av en god ting, så vi bestemte oss for å plukke mer vårlykke. Og mens det gylne ettermiddagslyset danset med lokkene til lilleD, flyttet vi forsiktig blomster fra ett sted til et annet.

Resten av ettermiddagen hoppet vi på trampolina, spiste is og blåste såpebobler. Det var varmt i lufta, og latteren boblet i magene. Vi var takknemlige for at våren hadde tatt initiativ til å vise seg fram for oss.