Let’s do 52/40: Kitchen
The alchemy of ordinary things.
Instagram i september: ut i skogen og inn i drømmene
Sensommeren gled gradvis over i høst, og med det la en litt annen rytme seg over livene våre.
Store drømmer i de dype skogene
En dag i september pakket vi sekken lett med nistepakke, og dro på en liten utflukt. Inn i noe vi tenker mye på og spinner drømmer rundt.
Og så ble det jammen selskap også
Det luktet fantastisk på kjøkkenet. M hadde mikset sammen deilige smaker der i to dager til ende.
Ett lys til på kaka
Det var første onsdag i september, og jeg ble ett år eldre. Det var hverdag, men likevel tilsnitt til fest. Etter skolen fyrte M opp i grillen, mens D pusha grensene for badesesongen.
![[DIY] Såpebobleblåser](https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/5fef837650339566e9b5b751/1790347543113-KS4MI0IAUHSBEHDVHWXN/1-0096.jpg)
[DIY] Såpebobleblåser
Vi hadde såpeboblevann, men ingenting å forme bobler med. Jeg gikk til skapet med det rare i og fant fram perler (noen av dem så gamle at de er fra min egen barndom), kobberstreng og ei tang.
Let’s do 52/38: After
Den uskyldige, bekymringsløse barndommen.
Sommerens fargeeksplosjoner og overskudd.
Frøene som utviklet seg fra noe knapt synlig til noe bugnende og levende.
Inn i Eventyrskogen
Etter at vi var tilbake fra Vegglidagen, mens ansiktsmalingen fortsatt gjorde D til en flyktig sommerfugl, gikk vi rett inn i Eventyrskogen. Det var en sånn dag at det ene tok det andre i hånden og leide det med seg.
Instagram i august: sommerens finale og hverdagsmelankoli
Det var de siste bølgene av den deilige sommeren, og den første hverdagsinvasjonen. August ble som vanlig litt vemodig, samtidig som den kom med forventninger til omslaget som lå i lufta.
Saltkråkan på Sørlandet
Sommerferien var nesten på hell, men vi rakk en tur til sommerparadiset vårt. Mens M slo opp telt, måtte D ned til vannkanten, lytte til bølgene og speide utover horisonten.
Om å følge flammene og tre ut av hverdagen
Det er noe med flammer som gir følelsen av å tilhøre noe evig, og de kan få tiden til å gå i oppløsning. Slike flammer forsterket opplevelsen av å være på årets Middelaldermarked i Middelalderskogen. Plutselig var hverdagsrutiner og trivialiteter borte, og vi bare var midt i noe annet.
Sentimentale blomster
Et tilbakelagt skoleår, en avsluttet kontaktlærerjobb, elever klare for neste fase. En bukett full av gode minner og takknemlighet.
En god, gammeldags sankthansaften
Sommerferien er offisielt over, og D har begynt på skolen igjen. Så hva er vel bedre da enn å mimre over en dag som markerte at alt det gode skulle til å begynne, og hele sommeren lå foran oss? Vi snakker sankthansaften.
En myte dør
Vi har et lite rabarbrabed bakerst i hagen, der jorden er karrig og plantene steller seg litt selv. Vi har ikke hatt så høye forventninger til denne rabarbraen, men synes den er samarbeidsvillig, og gir oss akkurat nok avkastning til at vi kan lage noe å kose oss med.
Instagram i juli: improviserte utflukter og dager som kom
Den store sommermåneden, midt i ferien. Langt unna gamle forpliktelser, lenge til nye. Humla suser, dagene har sin egen rytme og de fine øyeblikkene skapes helt av seg selv.
Let’s do 52/28: Out & about
Om sommeren blir verden litt større. Vi lever under den åpne himmelen, og hele hagen er stua vår. Dagene er ikke fulle av planer, men fylles likevel av godt innhold. For sommeren bor ikke i det ekstravagante, men i de små detaljene; i nakne tær i gresset, i hagens fargepalett, i vann i bevegelse, i den deilige hverdagsimprovisasjonen.
Let’s do 52/26: Life
Når fargene forsvinner, blir øyeblikkene tydeligere. Øyeblikkene som til sammen utgjør livet vi lever.
Instagram i juni: avskjeder og gjensyn
I juni var jeg jublende glad for å få sommerferie, men grunnleggende trist for å avslutte et kapittel med mennesker som bare har vært gode mot meg. Jeg gledet meg over nået, men gruet meg til framtiden. Jeg kjempet en kamp mot kroppen som trengte hvile, samtidig som jeg forberedte meg på en reise. Jeg gledet meg til et lenge etterlengtet gjensyn, men var spent på om jeg hadde energi til å stå løpet ut.
Let’s do 52/24: Father
Alt han gjør for oss. Det er ikke alltid oppmerksomhetskrevende. Små hverdasgsritualer, om og om igjen. En skrue som strammes. Noe tungt som flyttes på. Hverdagsmiddager.
Løvetannlykke
Fredag ettermiddag og en uendelighet av tid foran oss. Et jorde fullt av gul lykke. En etterlengtet dag som var bare vår. Blomsterkransbinding og hud som luktet sol.