Let’s do 52/26: Life
Når fargene forsvinner, blir øyeblikkene tydeligere. Øyeblikkene som til sammen utgjør livet vi lever.
Instagram i juni: avskjeder og gjensyn
I juni var jeg jublende glad for å få sommerferie, men grunnleggende trist for å avslutte et kapittel med mennesker som bare har vært gode mot meg. Jeg gledet meg over nået, men gruet meg til framtiden. Jeg kjempet en kamp mot kroppen som trengte hvile, samtidig som jeg forberedte meg på en reise. Jeg gledet meg til et lenge etterlengtet gjensyn, men var spent på om jeg hadde energi til å stå løpet ut.
Løvetannlykke
Fredag ettermiddag og en uendelighet av tid foran oss. Et jorde fullt av gul lykke. En etterlengtet dag som var bare vår. Blomsterkransbinding og hud som luktet sol.
En uendelig rekke av sekunder = tid som går
Juni for fire år siden. Gledessprederen vår var litt mindre, og det var fortsatt plass til badebassenget på verandaen. Melketennene var intakte, og de gylne lokkene hennes krøllet seg mykt i nakken når det ble fuktig.
Instagram i mai: Den ettertenksomme novemberfølelsen midt i våren
Mai var annerledes og lik, kald og varm, glad og nostalgisk.
En dag full av flagg, frisk vind og is i alle former
Så ble det barnas dag igjen. Etter stryking av skjorter, duker, flagg og andre nødvendigheter kvelden før, var det bare å ta fatt på dagen. Vi har hatt en kald mai, så dagens hvitveiser var litt puslete, og vi stod opp litt for seint til at vi hadde full kontroll. Men feiring ble det likevel, og når D var fornøyd, var vi fornøyde.
Innledning til mai på Sørlandet
Det var 1. mai, og vi brukte morgentimene på å transportere oss fra Østlandet til Sørlandet. Der var våren kommet noen steg lenger enn i fjellbygda vår, og gyllent lys kastet god stemning over landskapet.
Instagram i april: fra tepper av snø til bugnende hvitveistepper
April kom med omveltninger. Fra ferie og ro til hektiske hverdager, fra snøføre til solkremvær, fra knopper til full utfoldelse. Alt var i endring, alt gikk gjennom en metamorfose.
Mars 2023
Det var lørdag 4. mars, og M ville skape litt ekstra helgekos. D fulgte spent med, full av forventning.
Påskepiknik
Det var en sånn dag da årstidene eglet med hverandre. Vinden kom med noen skikkelige tak innimellom, og da var det godt å ha lue å beskytte ørene med. Men like plutselig måtte den vike for sola, som varmet godt og ga lyst til å gå barbeint i gresset. Nytt liv var i emning, mens det fortsatt lå rester av snø på plenen. Det var siste dag av påskeferien og vi ville bruke den til piknik i hagen.
Påskerandoms og et liv i takt
Sollys på veggene våre.
Lange morgener med god tid. Kvalitetstid i pysj.
Matlaging sammen.
En tur til akkurat rett tid
Påsken kom og det føltes som våren ankom sammen med den. Men plutselig kom det et kraftig snøfall, og de spede vårtegnene ble skjult under et lag med hvitt. Vi gikk en tur på veier vi ikke har gått på før, inn i skogen. Der fant vi et vakkert skue: gåsunger med iskrystaller. Et møte mellom årstidene.
Den store påskeeggjakten
Det var påske, og vi har gjort det til en tradisjon å dele ut påskeegg i begynnelsen av høytiden. Da blir det jo bare ekstra mange dager å kose seg med søtsakene på. Men før man kan kose seg, må man selvfølgelig ta jobben med å finne eggene.
Lykken er…
…å fylle badekaret med skum og ha all verdens av tid til å leke med det.
Instagram i mars: fra tomrom til en allestedsnærværende vårsol
Mars startet som vinter og avsluttet som vår. Hjertene verket etter den store avskjeden, men ble gradvis helet etter hvert som dagene trøstet oss med fint innhold.
Å våkne opp og være sju år
Det var fredag og vinterferie, og vi hadde all verdens tid til å feire vår ferske sjuåring.
Vinterferiethrowback
Minner fra nær fortid. Fra ei vinterferieuke vi prøvde å bruke på best mulig måte. D ville være digital skaper, og lagde en liten film om det å være prinsesse. Tatt hennes unge alder i betraktning lot den seg ikke publisere i sosiale medier. Men vi satte den heller opp som kinoforestilling her hjemme. Alle med billetter fikk adgang.
Let’s do 52/9: Time
Refleksjonen i speilet av rommet som nettopp var fylt med liv. Nå er det stille. Tomt. Men er det ikke sånn at tiden leger alle sår?
Instagram i februar: feiringer, kjærlighet og vårstemning. Og et beinhardt farvel
Februar var sommerfugler i magen, myke snøfiller fra himmelen, kjærlighet og blandede følelser for å ha kommet til det siste kapitlet i boka.
Framskyndet bursdagsfeiring
Det er vinterferie, og en fin anledning til å samles. Vi passet på å invitere slekta til en litt tidlig feiring av familiens yngste. M kjøpte tulipaner og E tegnet hestevimpler å pynte med. I ovnen godgjorde den siste bursdagsbaksten seg. Jentene slapp løs enda flere kreative krefter, og tegnet og hang opp hesteillustrasjoner. D tok på seg finstasen og var klar for å ta imot gjestene.