Vegglidagen: et siste farvel til feriemodus
Bare to dager igjen til skolestart. D kjente på en berg-og dalbane av følelser, fra ren og umiddelbar glede til engstelse for det nye og ukjente. Heldigvis hadde vi en dag igjen full av helt andre ting. Denne dagen skulle vi kose oss. Det var tid for Vegglidagen.
Schultüte
I Tyskland har man tradisjon for å gi førsteklassinger en Schultüte på første skoledag. Det er et kremmerhus fylt med godteri, leker og skolesaker. Vi ville gjøre litt stas på D på samme måte. Det var enda noen dager igjen til skolestart, men sommerfuglene hadde gått helt berserk i magen hennes. Nesten på en sånn måte at det begynte å bli litt ubehagelig for henne. Vi tenkte tiden var inne for å forære henne kremmerhuset.
En sommerkveld
En sånn fin sommerkveld, full av ansiktsmaling og inntrykk fra jazzfestivalen. Glad og fornøyd, med havregrøt til kveldsmat og gyllent lys inn fra siden. En helt vanlig hverdag, likevel nettopp et sånt minne jeg vil ta vare på. Det er disse øyeblikkene jeg kommer til å savne når D en dag har vokst ut av armkroken og inn i sitt eget voksenliv.
Teltliv på Sørlandet
En lørdag ettermiddag pakket vi i bilen og kjørte mot Sørlandet, til campingplassen vi har vært på flere ganger de siste årene. Det startet med covidsommer, der vi plutselig måtte feriere innenlands. Det ble det siste lille pushet vi trengte for å kjøpe campingvogn. Denne campingplassen på Sørlandet ble vårt Saltkråkan, og vi elsker å være der. Nå er campingvogna solgt, men vi visste råd. I år ble det teltsommer på oss.
Instagram i august: wind of change
Ikke overraskende ble august den store overgangsmåneden. Fra full ferie til frisk oppstart på jobb. Fra hete solskinnsdager til høstlige regndager. Fra skjørt og kjoler til langbukser og ullgensere.
Dager i Berlin
M og jeg ga E en tur til Berlin i 20-årsgave. Gaven innebar at hun skulle reise sammen med meg. En mor-datter-tur, med andre ord, med mange muligheter til å få kvalitetstid sammen igjen.
Juli på Instagram: vi skal bare være hjemme og male, vi…
Vi så for oss en rolig juli med tid til å få unna litt forefallende arbeid i og på huset. Vi fikk så mange soldager at vi mistet tellingen, og måtte anstrenge oss litt ekstra for å ikke bare bli liggende under det blå taket og de varmende bølgene.
Gamle og nye opplevelser i Sverige
Når vi først hadde kjørt til Trondheim, tenkte vi at vi like gjerne kunne ta en liten svipptur innom Sverige også på vei hjem. Vi valgte ikke den mest naturlige ruta, men kjørte litt ekstra for å få oppleve litt strandlinje. Vi startet med en lang kjøredag, og tok en lunsjstopp mens vi ladet bilen. Det blåste friskt, så vi måtte holde godt fast i nista vår.
Yess, Trondheim
Vi rakk en svipptur innom Trondheim denne sommeren også. D var mest opptatt av å kjenne på byen og å stelle med den nye dukka si. E skulle inn i nytt kollektiv og var midt i prosessen med å flytte ting fra A til B. M og jeg gikk opp gamle stier på nytt i byen der vi for et halvt liv siden møtte hverandre og ble kjærester.
On the road
På veien.
Mellom det kjente og potensialet.
Full av forventninger om alt som kan bli.
Det store landskapet.
De små pausene.
De hverdagslige inntrykkene som etter hvert vil bli minner om en oppvekst, våre verdier og prioriteringer.
Vår familie på veien.
Instagram i juni: noen kapitler lukkes for at vi skal komme videre til de neste
Sommeren har foldet ut kronbladene sine og er intenst til stede. Den har allerede gitt oss noen avslutninger, men samtidig lovnader om nye begynnelser. Vi står midt i den, og prøver å forsyne oss så godt vi kan av den.
Blomster under hodeputa
Da ettermiddagen var på hell tok vi på oss fornuftige klær og gikk ut i duskregnet. Målet var klart: å finne sju slag markblomster som kunne legges under puta i natt. D ville drømme om hvem hun kommer til å gifte seg med.
Søstre
Sammen igjen.
Sommerfølelser på Sørlandet
Kveld og morgen i lånt leilighet på Sørlandet. Vi hadde skapt oss ei langhelg, og fikk muligheten til en liten utflukt, midt i overgangen mellom vår og sommer.
Instagram i mai: fra vårtendenser til tidlig sommer
I mai er det alltid som om verden våkner i en liten lykkeeksplosjon og vil ta igjen for alt den har måttet forsake i dvaleperioden. Vår mai var fylt av feiringer, utflukter, årets første bad og tannfelling.
20 år med kjærlighet
Midt i eksamensstria har vi fått E hjem noen dager. Flaks for oss. I dag fyller hun nemlig 20 år, og vi fikk muligheten til å feire det sammen med henne.
17. mai fra barnas perspektiv
Så ble det barnas dag igjen. Og etter en litt kaotisk morgen ble vi klare for det som lå foran oss.
Et våreventyr
Det var en dag i mai, og hvitveisen hadde allerede blomstret lenge. Mormor var på besøk, og da blir vi alltid ekstra eventyrlystne. Mormor knyttet et bånd i håret til D for å kontrollere de lyse lokkene i vindværet. Så søkte vi mot Eventyrskogen, for ly og magisk stemning.
Instagram i april: en våreksplosjon og deilige drømmer i magen
April kom med mer varme enn vi hadde turt å håpe på, og våren bråstartet.
De små øyeblikkene som ble en høytid
Påskedagene forsvant som dugg for sola, én etter én. En jevn flyt av små og litt større øyeblikk, litt som en leken vårbekk. Det ble ingen skiturer i år, ingen fregner på nesa eller utflukt til Langedrag. Men det ble så mye annet.