Instagram i oktober: farger, overskudd og overraskelser
Oktober. Dagene ble mørkere. Tiden gikk saktere. Fargene ble dypere. Det var vakkert og lunt, og skapte rom for ettertanke.
Let´s do 52/43: Gratitude
The joy of being
Med de søteste ideene og de rødeste kinnene
En dag i oktober 2022 var hun visst litt forkjølet. Hun hadde plaster i panna etter en lekeskade og ansiktsmaling i fjeset. Etterpå malte hun meg også. Jeg ryddet i garderoben, og hun lekte med klærne mine.
Fruktstenger av egenplukket rips
D liker å ha med seg fruktstang i nistepakka si. Med litt overskuddsrips i fryseren, tenkte jeg at det kunne være lurt å lage våre egne fruktstenger. D ville veldig gjerne være med. Vi stod midt i et stadig voksende kjøkkenoppussingsprosjekt, og trengte å gjøre noe litt annet sammen.
Instagram i september: drømmer rundt bålpanna
Høsten kom plutselig, og alle farger endret seg. Omgivelsene var filmatiske, og vi gikk rundt med konstant bållukt i håret. Sola hang sånn på himmelen at den hele tiden minte oss på at den fortsatt var til å regne med.
Når man må ta utekosen med inn
Vi hadde satt oss godt til rette rundt bålpanna, med nystekte kanelsnurrer, kakaovann på termosen og grillspyd med marshmallows. Så kom regnet. Da var det ikke annet å gjøre enn å flytte saligheten inn. Det fungerte ganske godt inne også, i en dyp sofa med myle puter og generell innekomfort.
Magien med bilder
Det var 23. september 2023. En lørdag, for å være helt presis. Vi fyrte opp i bålpanna og spiste middagen ute. D var i sprudlende humør, og høstfargene hadde begynt å sette seg i landskapet rundt oss.
Bålpanne og utetid
Broa mellom sommer og høst, disse dagene hvor blomsterfargene er mer dempet, og høstens fargesymfoni enda ikke har startet. Når det fortsatt ligger en lunhet i lufta, og den varme sesongens glød enda ligger igjen i lufta. Da er det nydelig å nyte dager ute.
Innhøsting
Det ble den tiden på året da vi fikk lønn for arbeidet vi hadde lagt i jorda.
Let´s do 52/38: Tradition
Alt begynner med en gnist.
En anledning til å spise kake
Det var helg, helt i slutten av august, og vi hadde invitert til et lite familielag. D tok på seg sin gladeste kjole, og pyntet seg med krone. Om få dager kom jeg til å fylle år, og det var en perfekt unnskyldning for å samles rundt kakebordet.
Den aller første skoledagen
Så kom endelig dagen. Første skoledag. Hun var preget av stundens alvor, lille D. Denne gangen var det jo helt på ordentlig.
Minstejenta
Den sprudlende jenta som fyller dagene våre med fantastiske tanker og spennende fantasiuniverser, som gestikulerer så veslevoksent, men samtidig elsker å krype opp i fanget og få lange klemmer. Jenta som tegner fram de mest fantastiske bilder i kreative raptuser, og som svinger penselen som en dreven kunstner. Jenta som er en virvelvind av kaos, og legger igjen en sti av sokker, jakker, leker og fargestifter etter seg. Og jenta som kan sitte fordypet i egne prosjekter, uten å merke at tiden rundt henne passerer.
Vegglidagen: et siste farvel til feriemodus
Bare to dager igjen til skolestart. D kjente på en berg-og dalbane av følelser, fra ren og umiddelbar glede til engstelse for det nye og ukjente. Heldigvis hadde vi en dag igjen full av helt andre ting. Denne dagen skulle vi kose oss. Det var tid for Vegglidagen.
Schultüte
I Tyskland har man tradisjon for å gi førsteklassinger en Schultüte på første skoledag. Det er et kremmerhus fylt med godteri, leker og skolesaker. Vi ville gjøre litt stas på D på samme måte. Det var enda noen dager igjen til skolestart, men sommerfuglene hadde gått helt berserk i magen hennes. Nesten på en sånn måte at det begynte å bli litt ubehagelig for henne. Vi tenkte tiden var inne for å forære henne kremmerhuset.
En sommerkveld
En sånn fin sommerkveld, full av ansiktsmaling og inntrykk fra jazzfestivalen. Glad og fornøyd, med havregrøt til kveldsmat og gyllent lys inn fra siden. En helt vanlig hverdag, likevel nettopp et sånt minne jeg vil ta vare på. Det er disse øyeblikkene jeg kommer til å savne når D en dag har vokst ut av armkroken og inn i sitt eget voksenliv.
Teltliv på Sørlandet
En lørdag ettermiddag pakket vi i bilen og kjørte mot Sørlandet, til campingplassen vi har vært på flere ganger de siste årene. Det startet med covidsommer, der vi plutselig måtte feriere innenlands. Det ble det siste lille pushet vi trengte for å kjøpe campingvogn. Denne campingplassen på Sørlandet ble vårt Saltkråkan, og vi elsker å være der. Nå er campingvogna solgt, men vi visste råd. I år ble det teltsommer på oss.
Instagram i august: wind of change
Ikke overraskende ble august den store overgangsmåneden. Fra full ferie til frisk oppstart på jobb. Fra hete solskinnsdager til høstlige regndager. Fra skjørt og kjoler til langbukser og ullgensere.
Dager i Berlin
M og jeg ga E en tur til Berlin i 20-årsgave. Gaven innebar at hun skulle reise sammen med meg. En mor-datter-tur, med andre ord, med mange muligheter til å få kvalitetstid sammen igjen.
Juli på Instagram: vi skal bare være hjemme og male, vi…
Vi så for oss en rolig juli med tid til å få unna litt forefallende arbeid i og på huset. Vi fikk så mange soldager at vi mistet tellingen, og måtte anstrenge oss litt ekstra for å ikke bare bli liggende under det blå taket og de varmende bølgene.