I en gammel marsipanfabrikk

Det er allerede blitt et minne, men sommerens opphold i Berlin var av de aller beste. Mye fordi vi hadde en base å vende tilbake til hver dag som ga ro og en følelse av å tilhøre et lokalmiljø. Vi leide privat i en gammel marsipanfabrikk, der noe av arealet var gjort om til boenheter.

Det var høyt under taket, og store vinduer som slapp inn mye av den gode stemningen fra miljøet rundt.

Stilen var gjennomført, og det gikk en industriell tråd gjennom rommene.

Utleierne var norske, og på veggene hang det bilder som minnet om Norge mens verden enda var i svart-hvitt. Det fungerte godt sammen med det industrielle preget, og ga det en ekstra dybde.

Detaljene i interiøret matchet hverandre. Farger og stil gled over i hverandre og skapte en delikat helhet.

En del av interiøret var fra IKEA, men det ble supplert av lokalt håndverk. Blant annet var salongbordet og pulten satt sammen av industrielle moduler. Dette bidro til å skape en edgy stil som utfylte det øvrige interiøret.

Interiørstilen ble toppet med påkostede detaljer, som disse lekre vinduskarmene.

Som en ekstra luksus oppå alt det andre som var bra, hadde stuedelen utgang til en liten balkong. Lydene fra bakgården løftet seg opp til oss, og farget stemningen i leiligheten. Rommene våre fyltes av klaverspill fra en naboleilighet, intimkonsert, kinovisning og lydene av det generelle folkelivet. Lydene av livet i byen.

Stua hadde en åpen løsning mot spisested og kjøkken.

Kjøkkenelementene stod i kontrast til resten av fargene i leligheten. Røde høyglansfronter preget den ene kortveggen, og gjorde det med stil. De utgjorde et fint brudd med de balanserte grånyansene ellers i leiligheten.

Fra kjøkkenet var det en inngang til soverommet. Det skjedde via en skyvedør som strakk seg helt opp til taket. Det forsterket følelsen av rom og luftighet. Også her gikk designelementene fra naboarealet igjen, med de samme lampene, vinduene, gardinene og fargene.

Soverommet hadde selvsagt også den samme takhøyden som resten av leiligheten. Over sengegavlen, kant i kant med taket, var det blitt plass til et overlysvindu. Det ga en opplevelse av at rommet åpnet seg opp, til tross for at gulvarealet var ganske lite.

I en strak linje fra skyvedøra var det en dør til. Denne ga tilgang til badet.

Badet hadde både et stort badekar og en egen dusjnisje ved siden av. Rommet var langt og smalt, men store deler av servantveggen var dekket av speil, så visuelt ble størrelsen doblet.

Også badet hadde et overlysvindu som bidro til å skape romfølelse. Tredetaljene skapte en delikat spafølelse sammen med de rene og glatte flatene.

Badet hadde éi dør til, som førte ut i gangen. Gangen ledet videre inn i stua. Slik fikk planløsningen en sirkelløsning, der man kan bevege seg gjennom hele leiligheten i en linje. Over badedøra synes de to overlysvinduene, til henholdsvis soverom og bad.

Vi kunne ikke bodd bedre, og håper vi kan få leie her ved en senere anledning.