Livets første tannfelling

Prosessen tok sin tid, men en dag datt den plutselig ut. Tanna, altså. D hadde lirket og pirket på den en evighet, og tålmodigheten hennes var i ferd med å ta slutt. Men så var altså tiden inne, og livets første tannfelling fant sted.

Så fort det første gledessjokket hadde gitt seg, var hun klar for å skrive brev til Tannfeen.

Det var et møysommelig arbeid, og D tok seg god tid. Det var viktig for henne å gi et godt førsteinntrykk til Tannfeen.

Etter at brevet var skrevet, åpnet hun forsiktig den lille flakongen og la den bittelille melketanna oppi. Så forseglet hun den godt. Det var jo en liten skatt oppi, må vite. Hun satte den på nattbordet, og slet fælt med å sovne. Hun var så spent på hva Tannfeen ville synes.

Neste dag var tanna borte. Men ved siden av flakongen lå det et sirlig sammenrullet brev fra Tannfeen. Der stod det at tanna var kjempefin, og at hun skulle bruke den til å bygge et slott. Hun hadde også lagt igjen noen mynter som takk for bidraget.

D har allerede to nye løse tenner, og venter spent på hvordan Tannfeen kommer til å reagere neste gang…