Om medaljesanking og topping av form
Det er fortsatt såpass ferskt at det kiler i magen når det er den tiden på året at det er tid for turnstevne. Men D kan allerede feste den tredje medaljen på brystet. Hun elsker at de klirrer mot hverandre når hun beveger på seg.
Hun hadde gledet seg sånn til å ta på turndrakten og vise fram det de har brukt året på å øve på. Det var sommerfugler i magen og kribling i føttene. Når hun først var i gang, var det fullt fokus.
Skrittene var litt lengre, hoppene litt høyere og dansen satt som den skulle. Hun ville vise seg fram, og klarte det. Ingen lampefeber før oppvisning eller innvendinger mot egen innsats etterpå. Hun elsket hele opplevelsen, og ville helst på scenen igjen fortest mulig.
Etterpå var hun full av lykke. Stevnet lå godt i magen, sola skinte og det var lørdag.