Å våkne opp og være sju år

Det var fredag og vinterferie, og vi hadde all verdens tid til å feire vår ferske sjuåring.

D hadde fått seg en god natts søvn, og håret stod til alle kanter. Men hun var mer enn klar for bursdagssang og bursdagsmuffins og bursdagsklemmer på senga.

I fjor innførte vi en ny tradisjon: følg bursdagstråden. D fikk enden av et garn i hånda, og måtte selv vikle seg tilbake til den andre enden.

Hun lyktes, og fant til slutt fram til en bursdagsgave. Og tenk, hun klarte å lese et laaaangt bursdagskort også, helt uten hjelp!

Etter frokost ville hun gjerne være litt kreativ. Bursdagsmuffinsen krympet gradvis ved siden av henne. Men det er klart: en liten muffins gjør jo ingen bursdag. Det måtte definitivt mer kake til.

M satte i gang kakeprosessen på kjøkkenet, mens bursdagsbarnet naturlig nok fikk ta seg av slikkepotten.

Det var en nydelig dag. Sollyset gjorde støvet til glitterfragmenter, og tulipanene så nesten ut som et kunstverk på lerret.

Selv om det bare var oss i kjernefamilien som skulle feire, bestemte vi oss for at det var på sin plass å pynte litt.

I mellomtiden tok kaka form på kjøkkenet.

Bursdagsbarnet hadde lagt planer for resten av dagen også. Etter middag -fish’n’chips- skulle vi ut i drivhuset for å nyte bursdagskake. Der måtte det selvfølgelig dekkes på med glass med høy stett -det var jo en høytidelig anledning.

Så satt vi der, da, og koste oss med lun bursdagskake, rødsaft, jordbær og kruttsterk kaffe. Et nydelig lite familieøyeblikk, men samtidig med et snev av vemod. Dette var vår siste hele dag sammen som oss fire. Neste dag skulle E til Tyskland for å studere der et semester.

D var ubeskrivelig søt med sjokoladesnute, og det triste ble litt mindre trist.

Vi ville liksom ikke bryte opp dette siste fine fellesøyeblikket, og ble sittende lenge. Til slutt var det likevel på tide å bryte opp. Dagen hadde blitt til kveld, men himmelen var fortsatt skyfri.

Vi tok fram sparkene våre og tok en liten tur sammen under stjernehimmelen og den store månen. En nydelig avslutning på en perfekt sjuårsbursdag og en fin periode med alle fire under samme tak.

Next
Next

Let’s do 52/11: Green