Let’s do 52/7: Love
Det var Valentine’s Day i går, og romantikken blomstret i alle kriker og kroker. I vår familie feirer vi det ikke. Hverdagen er heldigvis full av kjærlighet, hver eneste dag. Det handler bare om å se den der den er.
Let’s do 52/6: Details
Vårens kronblader.
Let’s do 52/5: Lifestyle
1) Stille morgenstund, mens dagen enda ligger der og strekker på seg, undrende på hva som kommer dens vei i dag.
2) Kreativ skribling sammen med dagens første kaffekopp. Et forsøk på å skape struktur og oversikt mellom to permer.
3) Kaffe og kaos. Finne en ledig plass å plassere koppen midt i alt hverdagsrotet.
Instagram i januar: overgangen til hverdag og plutselig høyere puls
Vinteren vi hadde ventet på kom i januar. Det blå lyset, kuldegradene, de dansende snøfnuggene og de lune lydene. Endelig.
Julaften i retrospekt
Vi våknet julaften morgen til sprengkulde. Vi tok med oss julestrømpene inn på stua og fyrte i ovnen. Mens vi satt der og kjente varmen sakte men sikkert bre seg utover, åpnet vi strømpegaver og bladde i julehefter.
Bilder som ble gjenglemt på minnekortet
Nedtellingen startet allerede første søndag i advent, da vi begynte å åpne adventskalenderen. Vi plukket ned én hver søndag, fram til den siste, som ledet veien videre til juletreet.
Let´s do 52/3: Simplicity
Embracing presence, moving with purpose, and finding beauty in the little things. It´s about aligning your days with what truly matters -peace, gratitude and simplicity. By slowing down and living mindfully, we create a life filled with meaning, balance and quiet joy.
Å fortelle et år med tolv bilder
Året startet som en cliffhanger i en Hollywoodfilm, fra ferieharmoni og rett inn i ustabilt vær. E skulle tilbake til sin hverdag, men mistet flyet. Vi fikk en bonusdag sammen, og brukte de ekstra timene godt. Men så måtte vi knuse pepperkakehuset, og markerte med det slutten på vår tid sammen for denne gang. H
Instagram i desember: om å få det man har lengtet etter
Måneden som skaper de sterkeste følelsene og de vakreste kjerneminnene har allerede rukket å bli historisk. Vi fikk det meste vi drømte om, men lengtet hele tiden etter snø.
Romjulsdryss III/III
Romjulsdagene er en egen tilstand. Et stille mellomrom der alt går litt saktere og det ikke er så viktig å rekke noe. Kanskje er det akkurat disse dagene det er lettest å puste helt ned i magen. Gripe øyeblikkene og være i dem.
Romjulsdryss II/III
Det ble ikke påfyll av snø ute denne jula. Men det ligger litt rester på bakken, og desemberkveldenes blå lys er like mye til stede som alltid. Det gir riktig stemning til rommene innenfor.
Romjulsdryss I/III
En nostalgisk jul, med spor av levd liv. Rødt, grønt og naturfarger. Kongerøkelse, pepperkaker og nellik. Lyden av englespill og vintage julemusikk. Nedarvet og hjemmelaget, mykt og varmt, søtt og krydret. En blanding av alt som er godt og fint.
Let´s do 52/52: Endings
Dagene bærer ikke lenger på forventning, men etterklang. Lysene brenner lavere, stillheten er større, tiden litt langsommere. Året er på vei mot slutten, men uten hastverk. Det trekker seg stille tilbake, og gir nesten umerkelig plass til det nye.
Instagram i november: fra senhøst til tidlig julekribling
Denne måneden var en transformasjon, som stille foregikk i skjul av et tåketeppe. Fra høst til vinter, fra det diffuse til det sparklende, fra takknemlighet for det som har vært til forventninger til det som skal komme.
Let´s do 52/45: Joy
Happiness lives
inside of the
smallest moments
Instagram i oktober: farger, overskudd og overraskelser
Oktober. Dagene ble mørkere. Tiden gikk saktere. Fargene ble dypere. Det var vakkert og lunt, og skapte rom for ettertanke.
Med de søteste ideene og de rødeste kinnene
En dag i oktober 2022 var hun visst litt forkjølet. Hun hadde plaster i panna etter en lekeskade og ansiktsmaling i fjeset. Etterpå malte hun meg også. Jeg ryddet i garderoben, og hun lekte med klærne mine.
Let´s do 52/40: Outtakes
Gamle bilder, nye øyne.
Disse forble i kulissene, men får lov til å tre fram i scenelyset i dag.
Instagram i september: drømmer rundt bålpanna
Høsten kom plutselig, og alle farger endret seg. Omgivelsene var filmatiske, og vi gikk rundt med konstant bållukt i håret. Sola hang sånn på himmelen at den hele tiden minte oss på at den fortsatt var til å regne med.
Let´s do 52/39: Autumn
the season where the
world quietly teaches us to
let go.