30. juni: En lang dags vandring i søken etter inspirasjon

På veien igjen, denne gangen med det formål å besøke et par gjengangere.

LilleD var svært selvstendig, og ville gjerne vise vei. Hun begynner å bli skikkelig dreven i storbylivet.

Dagens første mål var Hallesches Haus, et sted som gjør meg glad til innerst i margen. Det ligger i et gammelt postbygg, og har store dimensjoner. Spisedelen har luftig takhøyde, grønne planter, fantastiske taklamper og deilig bruk av materialer.

Det er helt naturlig å løfte blikket mot taket og lyset og blikkfanget der. Men lilleD har et litt annet perspektiv, og hun oppdaget at gulvet har et helt eget miljø. Det bor små personer der, med ulike uttrykk. Enda en gang fikk vi altså oppleve at Berlin har flere lag, og at man aldri blir ferdig med å oppdage byen.

Maten her er også helt fantastisk, enten man går for lunsj eller noe søtt til kaffen. Det er høy kvalitet over det som kommer ut på fatene, og alt smaker litt mer og er litt saftigere enn man er vant til.

I andre halvdel av lokalet er det en interiør- og livsstilsbutikk. Her er det skapt fantastiske tablåer av ting man føler man bare MÅ ha. Og har man ikke råd (som oss) er det i grunnen nok å bare gå rundt og la seg inspirere.

Til og med lilleD ble inspirert, og hun insisterte på å få ta bilder selv av det hun syntes var fint. Hun har mye godt potensial…

Etter hvert måtte vi videre, vel vitende om at vi kommer tilbake -igjen og igjen og igjen…

Neste mål var Modulor, som er et eldorado for den som trenger penner, tusjer, papir eller andre hobbyartikler. Her finner jeg alltid fint påfyll til min interesse for bullet journaling.

Det var en varm dag, og lilleD ble etter hvert døsig. Hun sovnet i vogna akkurat da vi skulle reise hjem. Vi bestemte oss derfor for å spasere tilbake, i stedet for å ta henne med på en bråkete tur med U-Bahn. Det var fascinerende å se hvordan de ulike områdene har sin egen egenart og sitt eget avtrykk.

I Kreuzberg er det litt hardcore, men bak fasadene skjer det mye spennende. Kulturer blandes, og fine kombinasjoner oppstår. Her kom jeg også forbi en samling av de Nagel-lysestakene jeg samler på. De er vanskelige å få tak i, i alle fall i Norge, så det spørs om jeg ikke må finne tlbake til denne butikken en av dagene…

I området rundt Alexanderplatz er det heftige shoppingmuligheter, men løfter man blikket ser man spor av DDR-tiden og de gamle byggeskikkene. Det er for omfattende å rive disse bygningene, men de står der og kan brukes til å sende budskap, på flere nivå.

Etter hvert kom vi tilbake til Prenzlauer Berg, vårt eget nærområde. Her er det roligere og renere, og veldig barnevennlig. Det berlinske særpreget finnes selvfølgelig her også, og barnevennlig utelukker ikke rocka…

Vi stoppet i en av de mange parkene i området, sånn at lilleD skulle få litt kvalitetstid. Der fikk hun lekt seg i sanda og testa ut fysiske ferdigheter i ulike lekestativ. Vi voksne tok tur på å samle oss litt under skyggene av kastanjetrærne.

Etter litt tid i parken var alle forsynte, og vi vendte nesa hjemover. Vi hadde såre føtter etter mye gåing, og det var som et lite Fata Morgana å få øye på de oransje klatreplantene, klokka på murveggen og balkongen vår. Vi var hjemme.

Previous
Previous

1. og 2. juli: Med en treåring i storbyen

Next
Next

Instagram i juni: En følelse av kjærlighet i magen