Let’s do 52/27: Red, white and blue
Vi var i det nære, i sommerdagene, i ferien. Men plutselig eksploderte alt i farger. I rødt, hvitt og blått.
Instagram i juni: avskjeder og gjensyn
I juni var jeg jublende glad for å få sommerferie, men grunnleggende trist for å avslutte et kapittel med mennesker som bare har vært gode mot meg. Jeg gledet meg over nået, men gruet meg til framtiden. Jeg kjempet en kamp mot kroppen som trengte hvile, samtidig som jeg forberedte meg på en reise. Jeg gledet meg til et lenge etterlengtet gjensyn, men var spent på om jeg hadde energi til å stå løpet ut.
Let’s do 52/25: Nature
Present.
Quiet.
Unfold.
Løvetannlykke
Fredag ettermiddag og en uendelighet av tid foran oss. Et jorde fullt av gul lykke. En etterlengtet dag som var bare vår. Blomsterkransbinding og hud som luktet sol.
En uendelig rekke av sekunder = tid som går
Juni for fire år siden. Gledessprederen vår var litt mindre, og det var fortsatt plass til badebassenget på verandaen. Melketennene var intakte, og de gylne lokkene hennes krøllet seg mykt i nakken når det ble fuktig.
Instagram i mai: Den ettertenksomme novemberfølelsen midt i våren
Mai var annerledes og lik, kald og varm, glad og nostalgisk.
Den aller første skoledagen
Så kom endelig dagen. Første skoledag. Hun var preget av stundens alvor, lille D. Denne gangen var det jo helt på ordentlig.
Vegglidagen: et siste farvel til feriemodus
Bare to dager igjen til skolestart. D kjente på en berg-og dalbane av følelser, fra ren og umiddelbar glede til engstelse for det nye og ukjente. Heldigvis hadde vi en dag igjen full av helt andre ting. Denne dagen skulle vi kose oss. Det var tid for Vegglidagen.
Snart skolejente
Sommeren lakket mot slutten. Vi syntes D hadde ventet lenge nok og lot henne få skolesekken hun hadde ønsket seg. Hun ble takknemlig og glad. Og plutselig føltes det som skolestarten var rett rundt hjørnet.
En sommerkveld
En sånn fin sommerkveld, full av ansiktsmaling og inntrykk fra jazzfestivalen. Glad og fornøyd, med havregrøt til kveldsmat og gyllent lys inn fra siden. En helt vanlig hverdag, likevel nettopp et sånt minne jeg vil ta vare på. Det er disse øyeblikkene jeg kommer til å savne når D en dag har vokst ut av armkroken og inn i sitt eget voksenliv.
Teltliv på Sørlandet
En lørdag ettermiddag pakket vi i bilen og kjørte mot Sørlandet, til campingplassen vi har vært på flere ganger de siste årene. Det startet med covidsommer, der vi plutselig måtte feriere innenlands. Det ble det siste lille pushet vi trengte for å kjøpe campingvogn. Denne campingplassen på Sørlandet ble vårt Saltkråkan, og vi elsker å være der. Nå er campingvogna solgt, men vi visste råd. I år ble det teltsommer på oss.
Middelaldermarked i Middelalderskogen
En dag i sommerferien dro vi til et parallelt univers. Der tiden har stått stille og verden ser litt annerledes ut.
Instagram i august: wind of change
Ikke overraskende ble august den store overgangsmåneden. Fra full ferie til frisk oppstart på jobb. Fra hete solskinnsdager til høstlige regndager. Fra skjørt og kjoler til langbukser og ullgensere.
Oppdrag Berlin -til mine kjære tyskelever
Sommer i Berlin. Hvordan orientere seg i bybildet? Hvordan forstå hva man ser og hva slags informasjon man er omgitt av? Jeg gir dere utfordringen å prøve å finne ut av det. Lykke til!
Dager i Berlin
M og jeg ga E en tur til Berlin i 20-årsgave. Gaven innebar at hun skulle reise sammen med meg. En mor-datter-tur, med andre ord, med mange muligheter til å få kvalitetstid sammen igjen.
Juli på Instagram: vi skal bare være hjemme og male, vi…
Vi så for oss en rolig juli med tid til å få unna litt forefallende arbeid i og på huset. Vi fikk så mange soldager at vi mistet tellingen, og måtte anstrenge oss litt ekstra for å ikke bare bli liggende under det blå taket og de varmende bølgene.
Let´s do 52/30: Macro
Det store finnes i det små. En hel verden i et kronblad, en uendelig galakse i et øye.
Juli 2023
Juli 2023. Sommeren var full av såpebobler og lupiner, og M fikk lage hestehale mens D var distrahert.
Torsdag: Å lyse som en kullstift
Han kjenner pusten sin bli sterkere og sterkere, og til slutt er pusten mye mer enn resten av kroppen og følelsene til sammen; til slutt er han bare pusten, den rolige, dype pusten, en som vokser rundt pusten.
Onsdag: Turister
Hun hadde et annet rom nå, et rom for voksne. Men der fant hun ingen ro. Roen var her, hvor tiden stod stille, hvor hver eneste gjenstand var en suvenir fra hennes barndom.