April 2022

Våren for to år siden. Litt kortere hår, litt mer sprett i krøllene, litt lubnere kinn. Lykken var å ha på seg ballerinakjolen og de rosa prinsesseskoene og å ha hjerteflette i håret. Enda bedre ble det når hun fikk med seg storesøster E på å leke med bamser og dukker.

Gleden over å sitte høyt der oppe, på kjøkkenbenken, og av og til ta sats og hoppe rett i armene til pappa.

Grimasene og uttrykkene. Den bittelille entertaineren.

Det er litt nostalgisk. Å bli minnet på hvor fort tiden går. Samtidig er det fint å dra på ekspedisjon i gamle bildemapper jeg ikke har fått gjort noe med. Jeg får gjenoppdage og oppleve på nytt, og smiler stille for meg selv mens jeg blir minnet på hvor fint alt det hverdagslige er.

Previous
Previous

Let´s do 52/17: Muted tones

Next
Next

En forsmak på våren