Den som venter på noe godt…

Det er noe med å vente på amaryllisen gjennom hele adventsstiden. Følge med på at den strekker seg mot himmeltaket, litt og litt for hver dag som går. Nå er det kommet dit at den straks er klar for storhetstiden sin. Kronbladene er kommet til syne, og snart folder de seg ut i all sin prakt.

Previous
Previous

En gullkantet hverdag

Next
Next

Jul i Oslo