En anledning til å spise kake
Det var helg, helt i slutten av august, og vi hadde invitert til et lite familielag. D tok på seg sin gladeste kjole, og pyntet seg med krone. Om få dager kom jeg til å fylle år, og det var en perfekt unnskyldning for å samles rundt kakebordet.
Den aller første skoledagen
Så kom endelig dagen. Første skoledag. Hun var preget av stundens alvor, lille D. Denne gangen var det jo helt på ordentlig.
Instagram i august: wind of change
Ikke overraskende ble august den store overgangsmåneden. Fra full ferie til frisk oppstart på jobb. Fra hete solskinnsdager til høstlige regndager. Fra skjørt og kjoler til langbukser og ullgensere.
Sommerfest i barnehagen
Vi er i ferd med å virkelig finne feriemodus. Men for å komme dit måtte vi gjennom en rekke avslutninger av ulike slag. Den koseligste (og mest sentimentale) av dem alle var sommeravslutningen i barnehagen.
Blomster under hodeputa
Da ettermiddagen var på hell tok vi på oss fornuftige klær og gikk ut i duskregnet. Målet var klart: å finne sju slag markblomster som kunne legges under puta i natt. D ville drømme om hvem hun kommer til å gifte seg med.
20 år med kjærlighet
Midt i eksamensstria har vi fått E hjem noen dager. Flaks for oss. I dag fyller hun nemlig 20 år, og vi fikk muligheten til å feire det sammen med henne.
17. mai fra barnas perspektiv
Så ble det barnas dag igjen. Og etter en litt kaotisk morgen ble vi klare for det som lå foran oss.
Instagram i april: en våreksplosjon og deilige drømmer i magen
April kom med mer varme enn vi hadde turt å håpe på, og våren bråstartet.
De små øyeblikkene som ble en høytid
Påskedagene forsvant som dugg for sola, én etter én. En jevn flyt av små og litt større øyeblikk, litt som en leken vårbekk. Det ble ingen skiturer i år, ingen fregner på nesa eller utflukt til Langedrag. Men det ble så mye annet.
Påskestaycation
Den gule høytiden er endelig her!
Så fort vi hadde fått påskeferie, arrangerte vi påskeeggjakt. Like greit å starte kosen med én gang, si... De fleste av oss klarte fort å lokalisere egg, og stemningen steg raskt.
Instagram i mars: feiring og vemod hånd i hånd
Vinterens siste krampetrekninger, bursdagsfeiring som aldri tok slutt og litt ekstra behov for kos og klem.
Barnebursdag med blå glasur og havfruer
Det har gått noen uker siden D hadde bursdag, men denne helga var det omsider tid for barneselskap. D hadde gledet seg en liten evighet, og hadde tydelig gitt uttrykk for en rekke ønsker vi måtte oppfylle. Bursdagen skulle ha vanntema, og kaka skulle være type sjokolade, med blå glasur. Den tegnet hun allerede i januar, med en trinnvis illustrasjon av hvordan den skulle lages. Her var med andre ord lite overlatt til tilfeldighetene.
Fersk seksåring
Dagen i går var dedikert helt og fullt til D. Hun hadde gledet seg i ukesvis, og nå var tiden endelig inne: hun fylte seks år.
Å få være mamma
Jeg har to jenter i hjertet mitt. D, (fem, snart seks) som elsker livet og er nysgjerrig på å få vite alt, og E (19, snart 20) som har tatt steget ut i verden for å lære seg å fortelle visuelle historier. De er i hver sin livsfase, men beriker livet mitt på hver sin måte. Det gjør meg så lykkelig å få være mamma for dem.
Og sånn ebbet 2024 ut…
Etter hvert som ettermiddagsfargene senket seg over bygda vår, trakk vi i finstasen igjen. Vi skulle på nyttårsmiddag hos naboene.
Nyttårslunsj
Plutselig har nesten hele januar gått, og jula er ikke lenger samtid, men et minne. Dette er ett av minnene: Lunsj i drivhuset på årets aller siste dag. Det krispe, friske og kalde, lefseruller med godt komponerte smaker, varm kakao og lun eggerøre. Og tente lys.
Instagram i desember: rutiner og improvisasjon i balanse
Desember kom og desember gikk. Vi startet tidlig for å legge best mulig til rette for den. Den tok oss i hånda og ledet oss ut i en vill dans. Intenst men fint.
Let´s do 52/52: It´s all worth it
Noen bildeserier er det vanskeligere å skape enn andre. Det kan være kreativt eller teknisk, på grunn av dårlig tid eller dårlige forhold. Da jobbes det ekstra hardt i kulissene, og følelsen underveis er ofte at dette er et håpløst prosjekt.
Julaften
For en femåring er det ingenting som er like viktig som julaften (bortsett fra kanskje 17. mai og bursdag). I alle fall hadde D ventet uendelig lenge på at dagen skulle komme. Da hun endelig våknet julaften morgen, hadde hun det travelt med å bare komme i gang. Hun åpnet julestrømpen, før hun løp ut i stua for å sjekke juletreet. Hun kunne konstatere at Rampenissen også i år har pyntet det ferdig mens vi lå og sov.
Romjulsdryss III/III
Juledager med lukter, lyder og stemninger. Jeg elsker disse dagene.