En rusletur på solsiden
Det var vinterferie, men solstrålene hadde allerede begynt på smeltejobben sin. Vi bestemte oss for å gå en liten spasertur på solsiden for å finne ut hvor godt prosessen var i gang der. D og jeg tok med oss hvert vårt kamera for å dokumentere forholdene.
Vinteren var ikke helt over der enda, men sola tok godt og veikanten var full av smeltepytter.
D var ikke helt fornøyd med kvaliteten på bildene hun tok med kameraet sitt, så hun ba om å få prøve en mobiltelefon. Siden mye av motivasjonen hennes for å gå tur var at det skulle være en fotosafari, fikk hun lov til det.
Hun viste stolt fram resultatet. Ingen tvil om at hun fikk noen fine blinkskudd.
Etter god argumentering, fikk hun til og med lov til å låne speilreflekskameraet mitt en liten stund. Det siste bildet kunne nesten vært et platecover…
Resten av turen fikk jeg beholde kameraet for meg selv. Jeg dokumenterte små samtaler, solas spill mellom trærne og på oss som gikk der, tull og tøys, alvor, nærhet og avstand. Og så tok jeg nok ekstra mange bilder av E, siden jeg visste at snart skulle hun reise fra oss.