Instagram i mai: fra vårtendenser til tidlig sommer
I mai er det alltid som om verden våkner i en liten lykkeeksplosjon og vil ta igjen for alt den har måttet forsake i dvaleperioden. Vår mai var fylt av feiringer, utflukter, årets første bad og tannfelling.
Let´s do 52/22: Sunshine
glimmer [noun]
a moment in your day that make you
feel joy, happiness, peace or gratitude.
Et våreventyr
Det var en dag i mai, og hvitveisen hadde allerede blomstret lenge. Mormor var på besøk, og da blir vi alltid ekstra eventyrlystne. Mormor knyttet et bånd i håret til D for å kontrollere de lyse lokkene i vindværet. Så søkte vi mot Eventyrskogen, for ly og magisk stemning.
Instagram i april: en våreksplosjon og deilige drømmer i magen
April kom med mer varme enn vi hadde turt å håpe på, og våren bråstartet.
På leting etter våren
I familien vår legger vi oss fort til nye vaner. En vinterferiedag for noen år siden bestemte vi oss for å gå en tur på andre siden av den lille bygda vår. Der er det alltid litt varmere, litt mer sol og litt mindre snø. Denne dagen var det til vår overraskelse riktig vårlig -det hadde vi ikke fått helt med oss fra vårt hjem på vei opp mot fjellet. Vi fant derfor ut at det var helt på sin plass å lete etter årets først blomst. Den fant vi den gangen, i en lun skråning med et tak av beskyttende nålegreiner over.
Let´s do 52/5: Winter
Snowflakes are kisses from heaven.
Og sånn ebbet 2024 ut…
Etter hvert som ettermiddagsfargene senket seg over bygda vår, trakk vi i finstasen igjen. Vi skulle på nyttårsmiddag hos naboene.
Nyttårslunsj
Plutselig har nesten hele januar gått, og jula er ikke lenger samtid, men et minne. Dette er ett av minnene: Lunsj i drivhuset på årets aller siste dag. Det krispe, friske og kalde, lefseruller med godt komponerte smaker, varm kakao og lun eggerøre. Og tente lys.
Bålpannekos
Det var en sånn vakker ettermiddag, der himmelen var dypfiolett og stjernene glitret. Vi tok på oss varme klær så vi kunne være ute og nyte en stund. Når vi først var ute under åpen himmel, tente vi opp i bålpanna og stekte pølser til middag.
Med kakao i koppen og flammer fra bålpanna
Etter middag kledde vi godt på oss, og fylte opp et brett med små nødvendigheter: kakao, marshmallows og fyrstikker. Vi trakk ut i drivhuset, tente på noen lys, satte på litt julemusikk og fyrte opp i bålpanna utenfor.
Måltid i det fri
Fugleneket er på plass. Nå håper vi små vinger skal finne veien og finne matlyst under åpen himmel.
Let´s do 52/44: Growing up
From little
seeds grow
mighty trees.
September på instagram: farting mellom villmark og urbant liv
September kom og verden fyltes gradvis av en ny sesongs farger. Fra det forsiktige duse til mer insisterende farger. Fra et forsiktig bank på døra til å stige inn med hele seg. Nå er høsten for alvor her.
Livets første overnatting i telt
Det ryktes at det skulle bli fint vær. Vi pakket tursakene og forberedte oss på overnattingstur på fjellet. I telt. Helt nytt for D. Og ganske nytt for oss voksne, som mest har brukt telt for å overnatte på festival.
En drivhussesong på hell
Agurk- og tomatstengler har vokst seg lange og sterke, og har flettet seg inn i hverandre i en romantisk dans. Agurkene er straks ferdige på ballet, mens det er først nå festen virkelig begynner for tomatene. De er saftige og sødmefylte, og hver av dem er en munnfull med lykke.
En sommer er over
En ettermiddag i august, med fyr i bålpanna og temperatur til å kle seg i sommerkjole. Vi spiste perfekt grilla pølser og drakk sesongens kanskje siste iste. Sommeren var på hell, men fortsatt definitivt til stede.
Ekte vennskap og fri tilgang til rips
Jeg har ei barndomsvenninne som alltid er der. Etter flere år der vi har gjort hver våre ting, bor vi nå i samme bygd, og har stiftet hver vår familie. I løpet av sommeren har familien hennes flyttet, til en skjermet, idyllisk oase i bygda. Der står gamle, ærverdige stauder og nikker i bedene, mens resten av hagen bugner med ting som gjør godt i magen. Rødmalte bygninger og et hovedhus som har fått årevis av kjærlighet gir signaler om at her er det hjertevarme å finne.
Å se, føle og lytte til nærmiljøet
Vi tok på oss klær som tålte vær, og satset på å få luftet hodene våre mens vi spaserte.
I hagen
Varmen fra sola hadde lunet opp jorda for oss, og den lå bare der og ventet på at vi skulle bruke den på best mulig måte. Forsiktig la vi små frø i den, og bredte over dem. Dyna ble sprinklet av svale vanndråper, som en liten gave før frøene begynner å gi til oss. Vi danset oss videre inn i hagen, inn i varmen. Alt frøene hørte nede i de lune sengene sine var en trillende barnelatter som forsvant i det fjerne.
II/II Pinsedager på Sørlandet
For oss innlandsbønder er det eksotisk å være ved kysten. Det første D ville gjøre etter frokost var å tusle ned mot vannkanten og sjekke forholdene der.