Åh, det var akkurat det jeg ønsket meg..!

Vi har allerede hatt nedtelling lenge, men i går var endelig dagen her: toåringen vår ble treåring. Hun våknet til et hav av ballonger, og ei stue som var badet i solstråler. Det var den perfekte starten på en lenge etterlengtet dag.

Etter litt morgenstell og litt lett frokost i magen, fikk bursdagsbarnet åpne noen gaver. Teip og bånd var ingen hindring, og hun viste stor glede over hver gave hun åpnet. Alt var “akkurat det jeg ønsket meg”.

Vi voksne gjorde de siste forberedelsene før selskapet, mens bursdagsbarnet selv ble bedre kjent med gavene sine.

Vi hang opp flagget på verandaen, og kom oss i finklærne. For den aller minste gikk tiden kjempesakte, og hun var så inderlig klar for at gjestene skulle komme.

Siden halve bygda har korona for tiden, ble det ikke barneselskap i år heller. Men den aller nærmeste familien var her, og det var helt perfekt. Bursdagsbarnet boblet over av glede, og var trygg og god og varm.

Vi satte oss etter hvert til bords, og kjørte en ganske klassisk bursdagsmeny. Vi startet med pølser, før vi gikk over til kaker. Bursdagsbarnet hadde bestemt at det skulle serveres regnbuekake og en rosa hjertekake. Hun ropte gjestene til bords (“Kaken kommer snart!”), før hun selv ble midtpunktet, feiret med bursdagssang, stjerneskudd og lys å blåse ut.

Vi kom ikke utenom den klassiske godteposen heller, og den var attraktiv både for de aller minste og den som var litt større. Man blir visst aldri for stor til å kose seg med det klassiske godterihalsbåndet…

Etter hvert som selskapet fortsatte, ble volumet høyere og høyere, ungene skitnere og skitnere og gulvet mer og mer ufarbart. Og nettopp det er jo gode barometre på at man er i en vellykket bursdag.

PS: Bursdagsbarnet tok kvelden med et smil om munnen. Og hun sov tungt helt til det demret av en ny dag…