Instagram i september: drømmer rundt bålpanna

1.Høsten kom plutselig, og alle farger endret seg. Omgivelsene var filmatiske, og vi gikk rundt med konstant bållukt i håret. Sola hang sånn på himmelen at den hele tiden minte oss på at den fortsatt var til å regne med.

2. Jeg prøvde å fange den litt drømmende følelsen i bevegelse. D var som en alv og lagde vakre bølger i rommet.

3. Det var tid for innhøsting. Vi fikk lønn for innsatsen vi hadde lagt ned i jorda.

4. Etterpå fyrte vi opp i bålpanna og unnet oss litt belønning etter arbeidet. Høstlufta var lun, og ytterjakker ble lagt til sides en liten stund.

5. Så kom regnet, og det ble mest fristende å nyte livet inne. Jeg lekte meg med kameraet og prøvde å se på det kjente og hverdagslige på en ny måte.

6. Det var høysesong for bålpanna, og det ble flere ettermiddager med bålpølser og en liten Kvikk Lunsj til dessert. En bonus var at det var ekstra godt å komme inn og varme seg etter stunder under åpen himmel.

7. E fant ei luke i skjemaet sitt og kom hjem noen dager. Ingen høytid, bare helt vanlig hverdag sammen. Det er noe av det jeg savner mest, nå som hun lever sitt eget liv som student.

8. Vi sørget for å skape en lun oase, med rom for kvalitetstid sammen. Hodene fikk masse frisk luft, vi tente opp i bålpanna igjen og spiste godt stekte pølser og lune kanelsnurrer.

9. Vi rakk å spise yndlingsmiddagene hennes, pynte med blomster og gå sammen til skolen på mandag morgen. Men så var det tilbake til rutinene igjen. D mista sin andre fortann rett etter at E hadde reist. Bukettene sa seg fornøyde med stemningen de hadde skapt, og takket høflig for seg.

10. Så var det bare oss og høsten igjen. Den pakket seg godt sammen rundt oss, og var rustikk, vakker og organisk.

11. Det ble høstferie og dagene var helt våre for første gang siden sommeren. Vi satt ute til det begynte å skumre, og tenkte ikke på hvor mye klokka var. Vi dro i bursdagsselskap og kom hjem en ballong rikere enn da vi dro. D prøvde seg på litt ulik litteratur, og vi startet på et oppussingsprosjekt som fort vokste ut av proporsjoner. Heldigvis gjorde levende flammer at rommene våre ble eksta fine å være i.

12. Vi hentet inn resten av avlingen fra drivhuset. Det lå en kjøligere værtype i lufta, og vi begynte så vidt å pakke ned sesongens levde liv. Vi tenkte i bålpanna. En gang til. Flammene, høsten og oss, med planer og drømmer for alt som ligger foran oss.