Instagram i september: fra det tristeste til det vakreste, fra det såreste til det mest vitaliserende
Sensommeren kollapset inn i høsten, og det var vakkert.
2. Måneden startet med et tomrom og en bursdag. E var borte, og jeg hadde ikke behov for å markere enda en dag i førtiårene med fest. Men vi prøvde å verne om det fine, og vi brukte dagene til å bli bedre kjent med I, som skal bo hos oss i ett år.
3. En søndagsmorgen jeg gikk ut, fant jeg et skjult univers. Alt glitret og skinte. Jeg la meg ned på magen i gresset, og lot meg fengsle. Jeg glemte tid og sted, men fikk foreviget øyeblikket.
4. Men alt var fortsatt en overgang. Blomstene fra avskjedsfesten til E stod fortsatt i en vase, og jeg fant små hilsener fra henne rundt omkring. Det luktet hjemmekoselig, men noe manglet. Jeg klemte litt ekstra på D og minnet meg på at jeg er en heldig mamma -uansett om barna ikke alltid kan være i armkroken.
5. Vi ga oss selv omsorgsklemmer: tente i bålpanna, fant fram skinnfellene og innviet offisielt høstkosen.
6. Og jeg fortsatte rutinene mine med fotoutfordringer hver søndag. Det føltes fint å holde fast i noe kjent midt i alt det nye som skulle lande.
7. Det har blitt mange timer på kontoret, og timene hjemme, i det helt vanlige, har blitt ekstra dyrebare. Det hverdagslige er kantet med gull.
8. Vi dro på fjelltur, og alt var godt. Og I, fra en skikkelig storby i sentral-Europa, gled rett inn.
9. Livet føles fullere med kontraster. Vi dro fra fjellufta til betongen, og fikk med oss en postpunkkonsert på tysk i hovedstaden. Einstürzende Neubauten forhekset og begeistret.
10. Så ble det den store plommedagen. Vi fikk oss en solid lunsj, og D ikledde seg Frostkjolen og ansiktsmaling for anledningen. Resten av dagen handlet om å plukke, smake, bake og sylte.
11. Siden jeg var i det nostalgiske hjørnet, måtte fotoutfordringen Remember handle om gamle bilder. Jeg hentet fram gamledager og fortapte meg i det. Alt mens D undret seg over personen på bildene som var helt lik henne, men som ikke var henne likevel.
12. Drivhuset overrasket stadig, og selv om vi ikke fikk jordbær i år, bærer høsten fortsatt fram mye god avling.
13. Enda en fotoutfordring, med to jenter som var med for første gang, sånn helt på ordentlig. Begge klarte seg veldig godt.
14. Vi tok en ny tur til fjellet, og denne gangen var det enda vakrere enn sist. Landskapet gnistret i all sin høstprakt. Neste dag kom regnet, og la et mattere lag over det hele.
15. Og før jeg rakk å egentlig skjønne det, var september i ferd med å bli historie. Annerledes, intens, uendelig vakker.