Let’s do 52/16: Places & spaces

Rom er mer enn vegger. De finnes i lyset som faller gjennom et vindu, i pausene mellom ting, i spillet mellom det åpne og det avgrensede. Noen rom inviterer deg inn, andre lar deg bare kikke på avstand.

Vaskerommet. Det kanskje mest hverdagslige av alle rom. Her danser vaskemaskina sine runder, og lager selv musikken som hører til. Alt fra det rolige og beherskede til sentrifugens elleville crescendo. Det lukter vaskemiddel og tøymykner, og er alltid driftig. Kanskje er det dette rommet som egentlig er husets hjerte?

Samtidig er dette et rom som gjestene aldri får se. Det ligger der bak en lukket dør, og jobber iherdig, uten å noensinne be om noe.

Drivhuset. Et bonusrom vi har skapt oss selv. Det har ulik funksjon fra årstid til årstid. Om våren verner det om det nye livet. Om sommeren bærer det fram alt det grønne, eller kan være et tilfluktssted når det regner. Om høsten er det litt av matfatet vårt, og til jul er det et samlingssted med langbord og kos. Akkurat nå venter det på at en ny syklus skal starte. I mellomtiden bærer det duse farger og minner om fjorårets moro.

Vi har til og med rom som egentlig ikke finnes. I alle fall ikke før D skaper dem: lekeuniversene hennes. De hun tenker ut og gir liv i virkeligheten. Disse rommene er ubegrensede. Det er plass til hele universet inne i vesle huset vårt.