Let’s do 52/26: Life

Når fargene forsvinner, blir øyeblikkene tydeligere. Øyeblikkene som til sammen utgjør livet vi lever. Mangelen på farger gjør øyeblikkene mer tidløse og minner oss om at vi er en bitteliten del av en lang historie.

Vår plass er midt i denne historien. Og selv om tiden er større en oss, er vi en naturlig del av den. En liten jente orienterer seg i den viltvoksende hagen med piratkompasset sitt. Vannet i fontenen danser gjennom dysen gang på gang. Og vekstene folder seg ut i takknemmlighet for jobben de flittige biene gjør.

En lillesøster tar på seg alvekostymet hun arvet av en storesøster. Det begynner å bli slitt, og vingene er helt på bistepunktet til å gi etter. Men når kostymet er på, kommer det på magisk vis til live. Sollyset kaster glitter over det, og en nydelig alv stiger fram.

Alven flyr ut i sitt rette element, og kaster vanndråper over alt som tørster i sommervarmen.

Dagene leves under den høyblå himmelen. Vi beveger oss mellom sol og skygge, mellom solstråler og avkjøling. Klokka betyr ingenting, bare summen av de små øyeblikkene.

Noen ganger styrer vi etter impulser. En nybakt kake, en liten markering, kinokveld i sofaen.

Vi er endelig samlet. Fire mennesker og en katt. Det er godt å leve hverdagslivet sammen igjen. Jeg liker livet best når det ikke roper. Når det smyger seg inntil leggen som en kosete katt eller duver som lingardinen i sommerbrisen. Sånn som livet er mellom alle høydepunktene.

…

#letsdo52

#life