Livet på campingen, del III: Bytur, strandidyll og karusell inn i solnedgangen
Vi startet lørdagen med en bytur. Vi parkerte rett i utkanten og tuslet inn i byen. Vi plukket med oss blåseferdige løvetenner for å dele med de andre når vi traff dem.
Etterpå dro vi til en av Hove-strendene. Vinden blåste vekk bystøvet, og lydene av skvulpende vann ga hvilepuls. D og I duppa tærne i vann og lette etter skatter i sanda.
Vi spaserte utover piren for å endre perspektiv. Det var litt skummelt, men også fryktelig spennende. Vi lot oss trollbinde fullstendig av manetenes bevegelser i vann.
Den beste følelsen er når man slutter å se på klokka, og bare er. Det gjorde vi her. Opprinnelig hadde vi tenkt at vi skulle grille på campingen denne lørdagskvelden, men tiden hadde plutselig gått fra oss. Heldigvis følte ingen at det var noe tap.
Med kveldssola i ansiktet, gjorde vi oss klare for retur til campingplassen. Vi ble enige om å bestille med oss pizzaer, så ingen skulle føle at de var blitt snytt for er koselig fellesmåltid.
Etter mat var det lørdagsgodt og tid til å springe av seg dagens siste rest av energi. Barna koste seg på karusellen, og brukte den til både snurring og klatring. Innimellom hoppet de av for å forsyne seg av lørdagsgodtet de hadde fått i hvert sitt beger. Lørdagsgodtet smaker aldri bedre enn når du spiser det sammen med jevnaldrende…
Rett før sola gikk ned, lærte også D seg å sykle uten støttehjul. Plutselig ville hun prøve, og det satt nesten med én gang. Fotodokumentasjon finnes ikke, for jeg sprang etter sykkelen. Du må nesten bare tro meg på det når jeg sier det… Dagen var jo helt magisk, så hvorfor skulle det ikke kunne skje, som et siste stjernedryss over begivenhetene..?