Norra Berget
Da vi var i Sundsvall, kom vi over nettsiden til Norra Berget. Vi bestemte oss for å ta en tur innom og sjekke det ut. Det var gratis inngang, og det var som de sier selv et sted å bare være.
Vi kom først inn på et tun som inviterte til lek for barna. D er veldig opptatt av hester for tiden, og spottet umiddelbart noen hun måtte hilse på.
Inne på området var det flere historiske bygninger og små områder med avlinger. Rundt oss var det frittgående høns som var veldig nysgjerrige. Det ble litt skrekkblandet fryd å se dem komme trippende mot oss med vuggende hoder.
På området var det også laget fem ulike stasjoner som til sammen utgjorde en femkamp. D var litt usikker på om hun turte å prøve, men til slutt gikk hun på med friskt mot.
Hun prøvde seg først på hesteskokasting. Det hadde hun erfaring med fra 17. mai, så det var et lettvint sted å starte. Og jammen råka hun godt også.
Vi utforsket mer av området, og fant en gammeldags balanseløype. D hadde energi i beina, og ville gjerne teste den ut. Dessverre var den litt glatt på grunn av et lite regnskyll som hadde kommet. Hun skled og datt, og måtte få trøst og kos. Heldigvis gikk det fort over, men det ble ikke mer balanseløype den dagen.
Det skulle også være noen husdyr på Norra Berget, men gå grunn av været så vi lite til dem. D speidet og speidet, men fant dem ikke. Akkurat da var humøret litt dalende.
For å få opp stemningen bestemte vi oss for å bokstavelig talt bevege oss opp i høyden og opp i utsiktstårnet på stedet. D fikk nok etter noen høydemeter og ville bli igjen på bakken med M. E og jeg fortsatte til toppen. Der blåste det friskt, men vi ble belønnet med en fantastisk utsikt. Fra høyden vinket vi til resten av gjengen vår på bakkeplan.
Vi beveget oss ned trappene igjen, og D kom oss i møte de siste trappesatsene. Hun ville nok gjerne kunne si at hun også hadde vært i tårnet.
Stemningen var lett stigende, men for å sikre den, gikk vi innom en av cafeene på området. Der ble det fika og is, og endelig godt humør igjen.
Ute igjen ble det en ny øvelse i femkampen…
…og observasjon av husdyr. Grisene hadde kommet ut av skjulet sitt og var oppe og nikket.
D hilste på det som så ut til å være en slags maskot på stedet: et vesen som var en blanding av fugl og hare. Hvis vi hadde gjort litt bedre research, hadde vi nok fått bedre forståelse for hva dette gikk ut på. Men underfundig var det uansett…
Omsider følte D seg også klar for å prøve seg på å rive noen blikkbokser. Det tok litt tid, men det var ingen i køen bak oss, så det var rom for mange kast.
Til slutt fikk hun da føle på mestringsfølelse, og boksene måtte gi etter for treffsikkerheten hennes.
Vi hadde rundet området, og var tilbake på tunet der vi startet. Ekte svensk sommeridyll.
Ny femkampøvelse: melkespannholding. De hadde ulike bøtter for ulike utfordringer, og her kunne både liten og stor teste ut om de hadde klart seg bra på Farmen.
Stylter er vel ikke en Farmen-øvelse, men likevel krevende nok. Både liten og stor måtte prøve seg.
Nå var D blitt ordentlig varm i trøya, og hun var mer enn klar for å ri hinderløypa med kjepphest. Hun nærmet seg hinderne med høy puls, men tok likevel sats -og klarte det.
Enda mer mestringsfølelse.
Hun hadde nok helst tatt et par av kjepphestene med seg hjem, hvis det hadde vært mulig. Hun innså at det ikke var et valg, og tok i stedet grundig avskjed med dem.
Alle gode ting har en ende, og for vår del var det på tide å reise videre. Sirkelen var sluttet, og vi var tilbake der vi startet. D tok en liten runde og sa farvel til dyrene.
Det var en improvisert visitt, men vi ble positivt overrasket. Lave skuldre, rimelig og rolig. Kan anbefales!