Nyttårsaften i retrospekt
Vi startet årets siste dag med all verdens av tid. Vi dekket på til gjesten vår for siste gang denne jula, og satt lenge rundt bordet. Vi reiste til sentrum for å handle inn litt smått til kvelden, og kom i snakk med fine folk. Så gikk vi en spasertur i den fine vinterkulden.
Brått hadde timene gått, og det var på tide å gjøre seg klare for kvelden. Vi pyntet litt ekstra rundt oss, og tok på oss finklær. Jeg fotograferte jentene, for å forevige også denne dagen.
M serverte kalkunfilét, og det var helt perfekt. Maten la seg godt i magen, og vi bestemte oss for å utsette årets siste dessert litt til…
Vi tok en liten timeout, før vi kledde på oss og tuslet til slektningene våre, som hadde invitert oss med på noen tidlige raketter og stjerneskudd før barnas leggetid.
Det var deilig med litt frisk luft, og fint å få gitt noen godt-nyttår-klemmer.
Da vi kom hjem igjen, var vi endelig klare for dessert. Det ble multekrem og krumkaker. Og i overmot satte vi like godt fram noen julekaker og ei kransekake… Vi prydet oss med kroner og lo av dårlige vitser.
Nyttårsaften har i mange år vært en dag vi ikke har sett spesielt fram til i familien vår. Men de siste årene synes jeg vi har fått et fint grep på den. Vi ønsker ingen stor og larmende feiring, men å ta det ned. Rolig, fellesskap, frisk luft.
Vi kledde på oss ytterklærne enda en gang, gikk en liten tur under stjernehimmelen og fyrte opp i bålpanna. Der grillet vi marshmallows og snakket sammen til klokka nærmet seg midnatt. Da tente vi på noen stjerneskudd, og stilte oss etter hvert for å se på lysshowet som åpenbarte seg på hvelvingen over oss.
Og akkurat idet klokka ble tolv, kom et lite snøfall og dekket overgangen mellom det gamle og det nye med et symbolsk hvitt slør. Blanke ark, stille, kaldt og fullt av nye muligheter.