Påsketur på fjellet
Det er stor trengsel på lokalfjellet i påska. Mange har oppdaget hviken naturskatt som ligger her. For meg som har vokst opp med hytta, føler jeg litt på det å bli fortrengt og miste noe av armslaget. Men inne i hytta er roen som den alltid har vært. Den er som en tidskapsel, og med en gang jeg trer inn i rommene, setter følelsen av fred seg i meg.
Det er ingen selvfølge at vi skal være på hytta, for den er ikke udelt vår. Men jeg får med meg gjengen min med jevne mellomrom, og jeg setter stor pris på tiden vi tilbringer der sammen.
Denne gangen var det tydelig at også lilleD begynner å knytte seg til hytta. Ved ankomst satte hun umiddelbart i gang med å undersøke rommene og om alt var som det skulle. Aktivitetsnivået hennes lå nært overtenning…
I mellomtiden gjorde vi vårt beste for å pakke ut bagasjen vår. Selv om det bare dreier seg om et kort opphold, gjør det noe eget med hyggen når hver ting får lov til å lande en gitt plass.
Det er noe helt eget med fjelluft, og etter at vi hadde gått en rusletur i barnevennlig tempo, var lilleD klar for en verandadupp. Da så E og jeg en åpning for å sette oss ute med ansiktene vendt mot sola og hver vår bok i fanget.
Hytta vår er svært enkel, så når vi er der gjør vi mye på den enkle måten. Et opphold på hytta betyr som regel pølsegrilling. Denne gangen var ikke noe unntak, men siden det begynner å våres i lufta ble de stekt innendørs og ikke på et bål. Men de ble like fullt nytt ute, mens sola kastet av gårde dagens siste varmende stråler.
Hytta ble bygget året etter at jeg ble født, og allerede før jeg kunne gå var jeg på tomta, trygt i byggmester bestefars armer. Siden da har lite blitt endret på. Det er det samme ubehandlede panelet på kjøkkenet, og de samme tømmerveggene i stua. Da vi for et par år siden bestemte oss for å gi hytta et lite løft, var det viktig å ta vare på enkelheten. For meg er det nettopp det upretensiøse ved hytta som gir den gode roen.
Her kan vi herje og klabbe med klissete fingre, gå inn med skisko og virkelig slenge oss ned på sofaen. For her skal vi jo først og fremst kose oss. Det handlet det selvfølgelig om denne gangen også.
Etter sol, grillpølser, sukkersjokk, varme kinn og latterkramper, er det ingenting som er bedre enn å trekke inn på det svale soverommet og falle i dyp søvn. Fjellufta er balsam, og man våkner fullstendig uthvilt. Så også denne påsken.
…
Repeat.