Samling rundt bålet

Det hadde så vidt begynt å se ut som høst, og M ville gi oss en liten hverdagsoverraskelse. Han stekte vafler og fyrte opp i bålpanna.

D boblet over av glede, og måtte bare løpe av seg litt energi før hun slo seg ned.

Det er noe helt eget å sitte rundt flammene og spise mat. Det smaker liksom ekstra godt da. Vaflene gikk ned på høykant, og det var fortsatt god fyr da vi hadde spist opp det siste hjertet.

Mens vi først satt der ute under åpen himmel, måtte D la seg omfavne av høstfargene. For henne er alt litt magisk og litt eventyrlig. Alle steder har mulighet for lek i seg, og for å tre inn i en parallell verden.

Etter hvert fristet det å komme tilbake til trepallene og bålflammene. Vi lokket med kakao og en bit Kvikk Lunsj.

Etterpå måtte D bare henge litt på trampolina. Hun visste nok at sesongen var på hell for den. Hun plukket med seg et gresskar hun ga litt kjærlighet til, før hun begynte å hoppe. Hundrevis av sukkererter som hadde havnet der på mystisk vis spratt opp og ned med henne i en fascinerende dans.

Snart var det bare glør igjen av bålet, og det ble på tide å trekke inn igjen. Ettermiddagsskumringen la seg over bålplassen vår, og minte oss på at dagene kommer til å bli kortere og kortere framover. Men med kortere dager kommer også mer lunhet, mer kos og kanskje også flere ettermiddager rundt bålpanna.