Store drømmer i de dype skogene
En dag i september pakket vi sekken lett med nistepakke, og dro på en liten utflukt. Inn i noe vi tenker mye på og spinner drømmer rundt.
De første høstfargene hadde begynt å gjøre seg gjeldende, og alt var vakkert.
Til å begynne med var det en bratt stigning, men etter hvert flatet det ut. Plutselig var vi midt inne i det som i stor grad opptar tankene våre for tiden.
Vi tok av fra veien, og fant oss et fint sted å hvile beina.
Der tunet vi inn. Lyttet. Følte. Luktet.
For D handlet det nok aller mest om hva som var oppi sekken. Kvikklunsjen, kakaoen og ikke minst marshmallowene. For oss voksne handlet det mer om opplevelsen av å sitte i akkurat denne skogen og drømme nettopp de drømmene vi har.
Etter hvert begynte vi på nedstigningen igjen. Alt var vakkert, og vi så det på en ny måte.
Alle spant på hver sine ideer. D drømte om å kreere en krone av gylne blader, M om å lage lønnesirup, og jeg om å fylle et liv på en ny måte.
Vi kom tilbake til der vi hadde startet, og sirkelen var sluttet. Ingenting er avgjort, men drømmen lever i alle fall videre.