Instagram i september: ut i skogen og inn i drømmene
1
Sensommeren gled gradvis over i høst, og med det la en litt annen rytme seg over livene våre.
2
Først føltes det enda litt som sommer. Vi tok med oss livet ut når været tillot det. Jeg viste D fortiden på gamle bilder, vi dro på loppis, og det var enda frodig i drivhuset. Sesongens varme var fortsatt med oss, og kastet en egen glød over dagene våre.
3
Samtidig hadde de første høstfargene begynt å melde seg, og når vi tente opp i bålpanna kjente vi at den gylne sesongen var i anmarsj.
4
Det ble bursdagen min på en helt vanlig hverdag, men det føltes som fest. Dagen fyltes med alt jeg syntes var fint, og jeg kunne ikke fått en bedre feiring.
5
Det ble helg, og det ble tid for mer fering, med flere folk. Jeg følte meg heldig.
6
Jeg fanget siste rest av sommeren i kapsler, og følte meg omsider klar for hva høsten måtte bringe.
7
Vi ble invitert til å plukke epler på gården som har fått en spesiell plass i livene våre i det siste. Det føltes som vi hadde noe godt i vente, og det kilte i magen.
8
Midt i alt det fine skulle kongen vår begraves. Sorgen var reell. Det føltes som en overgang fra en trygg armkrok til noe nytt og ukjent.
9
Men dagene rullet videre likevel. Vi dro på utflukt med elevene, og hverdagen var normalen.
10
Høstsola stod hele tiden lavt på himmelen, og fordrev alt som var tungt og trist. Verden var fylt av varme og potensial.
11
Drømmer om noe nytt og annerledes var født, men samtidig koste vi oss i det som er nå og vårt eget.
12
Drømmene førte oss ut. Ut i naturen og inn i skogen.
13
Og så var det D som jordet oss i alt dette. Hun minte oss om hva som alltid vil være det viktigste, uansett hvor veien fører oss.
14
Med drømmene kom også en ny ro. Omgivelsene var fylt med så mange fine øyeblikk og muligheter. Så mange nå det var viktig å være til stede i. Flere ganger kjente jeg sommerfuglvinger kile i magen, bare fordi øyeblikket oppstod
15
Høsten kom med flere og flere farger, og himmelen var ofte blå. Vi måtte ut og nyte.
16
Jeg gikk rundt med kameraet og lette etter spor av etter. Etter, som en ny fase, som neste etappe, som en ny mulighet. Det kan være vemodig å gi slipp på noe, men samtidig kan det være der den egentlige begynnelsen ligger.
17
Grillen var gått i dvale, men bålpanna kom til sin rett igjen. Vi samlet oss rundt flammene, og hadde fine samtaler på tvers av generasjonene. Alt mens vi nøt familiens kryptonitt -vafler.
18
Det er midt mellom trærne de vakreste fargene er. En dag tok vi en utflukt i eventyrskogen, med den hensikt å finne en fortelling der. Det gjorde vi. Mens vi var der glemte vi bort tiden, og en stakket stund var alt magisk.
19
Det ble høstferie, og vi satte i gang prosjekt male stua. En stund ble alt snudd på hodet. Men vi kom i mål, og etterpå var det fortsatt mye ferie igjen.
20
Vi tok enda en utflukt. Ut i høsten, ut i fargene, til utsiktspunktet og drømmene.
21
Så kom E hjem, og hjertet ble helt. Rommene er igjen fylt av stemmene til to søstre som ler og småkrangler, skravler og finner på ting. Og da er alt akkurat sånn som alt skal være. Kjærligheten til familien er konstant, uavhengig av hva slags endringer som måtte skje i omgivelsene runt oss.