Gamle og nye opplevelser i Sverige
Når vi først hadde kjørt til Trondheim, tenkte vi at vi like gjerne kunne ta en liten svipptur innom Sverige også på vei hjem. Vi valgte ikke den mest naturlige ruta, men kjørte litt ekstra for å få oppleve litt strandlinje. Vi startet med en lang kjøredag, og tok en lunsjstopp mens vi ladet bilen. Det blåste friskt, så vi måtte holde godt fast i nista vår.
På ettermiddagskvelden kom vi fram til første delmål: Sundsvall. D hadde ønsket seg strand og bading, og derfor siktet vi hit. Dessverre var det ikke fullt så varmt som varslet, så det ble ikke full neddykking. Men tær i vann ble det så absolutt, og det viste seg å være bra det også.
Vi bodde i en svensk stuga med dårlig wifi. Desto mer grunn til å legge bort telefonene og bare være sammen på den gode måten. Vi tok en fasjonabelt sen middag, og bestilte pizza fra en lokal pizzaleverandør. D er avhengig av havregrøten sin, og fylte på med den til dessert.
Et steinkast unna stranda var det noen lekestativ, og de måtte D teste ut. Til og med E lot seg friste.
D måtte få litt mer sand mellom tærne før hun var innstilt på å forlate stranda. Så var hun klar for en bitteliten lokalutflukt.
Som nordlendingen M er, får han innimellom et stenk av havsorg. Det kan være tøft å bo på innlandet når man er vokst opp ved havet. Nå som vi hadde kommet til et sted med åpent landskap, måtte han benytte anledningen til å skue utover. Bølgenes kast mot klippene under, den friske sjølufta og den store horisonten var akkurat det han trengte akkurat da.
Etterpå tuslet vi tilbake til stugan vi skulle bo i de neste timene. Der tok vi en fasjonabelt sen middag, og bestilte pizza fra en lokal pizzaleverandør. D er avhengig av havregrøten sin, og fylte på med den til dessert. Ikke lenge etterpå tok vi kvelden alle sammen. Sjølufta hadde gjort sin virkning på oss.
Neste dag tilbrakte vi mange timer på friluftsmuseet Norra Berget. Mer om dette i et eget innlegg. Utpå ettermiddagen var det tid for kjøring igjen, og vi vendte nesa sørover. Underveis ble det stopp for å lade, og vi lot oss friste til å besøke en veldig koselig bokbutikk.
Litt utpå kvelden kom vi fram til Mora, der vi skulle glampe. Her var vi også i fjor sommer, så dette ble en hyggelig revisitt. E var ikke med den gangen, men nå fikk hun anledning til å oppleve det sammen med oss.
Vi hadde lagt mange timer i bil bak oss, og det var deilig å strekke litt på beina. D husket godt opplevelsen fra i fjor, og ville gjerne vise fram området til E. Hun elsker vann, så hun styrte først mot den lille brygga. Der hilste de på endene, før D tok E i hånda og blomstret videre.
Etterpå gikk turen til lekeplassen på campingen. Der skulle alle apparater testes ut. E og jeg måtte også være med på gjemsel. Ingen bønn. Det ble veldig artig, og både E og jeg klarte å kaste fra oss hemningene og bare ta fullt del i leken. Latteren satt løst på lekeplassen den kvelden.
Det begynte så vidt å mørkne rundt oss, og vi trakk tilbake til teltet. E og D gikk inn for å spise kveldsmat, mens M brygget en kopp kaffe til oss ute på plattingen.
D stakk hodet nysgjerig ut av teltet og klarte ikke helt å forsone seg med at det var kveld. Men i den lune hyggen inne i teltet, med flammene fra varmekilden bedagelig dansende i bakgrunnen, ble hun omsider tung på øyelokkene.
Vi voksne ble liggende og lese en liten stund før vi også la oss til å sove. I løpet av natten kom det litt regn, og i halvsøvne ble jeg fraktet rett tilbake til barndommens teltopplevelser. Lyden av fallende regn på teltduken er en av de aller koseligste lydene jeg kan tenke meg. Glamping innfridde denne sommeren også.
Neste dag kjørte vi hjemover, med en stopp for å fylle opp handlekurven før vi krysset grensa igjen. Det ble en kort men likevel innholdsrik Sverigeferie. Og så var det så godt å komme hjem og vite at vi enda hadde mye ferie igjen framfor oss.