Til utlandet 2/12: Med hurtigtog til Stuttgart og byvandring i varmt kveldslys

Neste morgen satte vi oss på toget. Vi skulle reise fra nord til sør i Tyskland, og kom til å bruke store deler av dagen på skinnene. Utenfor var det hetebølge, mens vi hadde all mulig komfort i svalheten fra airconditionen.

Vi drakk kaffe fra toget, og fylte på med niste. Den medbragte lille røde kofferten til D kom godt med, og hun hadde ingen problemer med å få tiden til å gå mens toget suste gjennom landskapet.

Vi pleier som regel å ta fly på lengre reiser, men bestemte oss denne gangen for at selve reisen skulle være en del av opplevelsen. Å se ut av vinduet, å snakke sammen om stort og smått, å nyte medbragt og å tenke store tanker rakk plutselig å bli en del av det hele. Vi var sammen underveis, og det var veldig fint.

M rakk til og med å komponere musikk som han festet egne bilder til. Togreiser trigger tydeligvis kreativiteten hans.

En annen fordel med å reise med tog er jo å ha kontakt med landskapet på en helt annen måte enn når man er oppe i skyene. Vi så stasjoner, områder og geografi, og fikk en helt annen forståelse for hvor vi faktisk var.

Men plutselig var det bråstopp, og toget ble stående på Limburg stasjon. Vi fikk vite at det var en storbrann i nærheten, og at ferdselen langs jernbanesporet inntil videre måtte stoppes. Med dette kunne idyllen brått tatt slutt, men vi led ingen nød. Reisende fikk gratis vann, og airconditioenen var forstatt på. Vi hadde mer niste å ta av, og flere aktiviteter i kofferten. De reisende ble hele tiden oppdatert om situasjonen, så vi følte vi hadde god oversikt over hva som skjedde. Etter en stund satte toget seg i begevelse igjen, og vi ankom etter en stund dagens mål, kun én time forsinket.

E møtte oss på stasjonen, siden vi nå hadde kommet til byen hun har studert i det siste semesteret. Vi var framme i Stuttgart.

E ledet oss gjennom byen, og var med da vi sjekket inn i leiligheten vi skulle låne mens vi var i byen.

Etterpå gikk vi ut igjen for å få oss middag. Vi sjekket ut det lokale nabolaget, mens kveldssola gjorde alle omgivelsene våre gylne.

Det ble pizza på alle sammen, under åpen himmel. Og mens vi gledet oss over å være sammen alle fire igjen, gled sola sakte lavere og lavere ned på himmelen.

Vi ruslet tilbake til leligheten, og godfølelsen for Stuttgart hadde rukket å sette seg. Heldigvis hadde vi mange dager igjen, og så fram til å bli bedre kjent med byen.