Å fortelle et år med tolv bilder

Januar

Vi startet året med en bevissthet om at dette ville bli annerledes, og at det ville være om å gjøre å ta vare på fine øyeblikk og samle dem i en minnekapsel. En minnekapsel vi kunne plukke smil og gode følelser ut av når det kanskje kom tyngre dager. Jeg var fortsatt sykemeldt, og brukte tiden til å finne tilbake til meg selv. Jeg begynte så vidt å spinne små drømmer om en annen retning i livet.

Februar

Årets korteste måned hadde det som vanlig travelt med å fylle seg selv med innhold. Vi måtte improvisere litt for å få det til å gå opp med hverdagspuslespillet, men vi fikk til slutt markert både morsdag, fastelavn og feiring av lilleD. Midt oppi alt dette fikk vi vårt første besøk av korona, og vi måtte gi oss selv tid til å finne tilbake til kreftene. Jeg begynte så smått å jobbe igjen, men var ikke helt sikker på at jeg var tilbake for å bli. Jeg fortsatte dagdrømmingen min, samtidig som solstrålene som nådde frem til oss fikk mer og mer lunk.

Mars

Det ble vinterferie, og vi fant sjelero på hytta. Snøen gjorde landskapet mykt, samtidig som våren var såpass i anmarsj at vi kunne sitte og nyte sola på trappa uten å ha lue på. Vinteren var på vikende front, og da E og jeg dro på konsert i Oslo Spektrum var alt vår, varme følelser og lykkebobler i magen. Vi plantet frø og gjorde klart for en ny sesong i drivhuset. M dro ut på sitt eget lille eventyr, og fikk mye ny inspirasjon på kaffemesse i Amsterdam.

April

Våren lå i lufta, og minnet om nytt liv og nye begynnelser. Etter å ha tenkt mye, tok jeg omsider et valg om å gi meg selv også en ny begynnelse. Jeg forfulgte for alvor drømmen om å gjøre noe annet med livet mitt, og skrev en annerledes jobbsøknad. Det ble påske, og vi trakk mot fjellet igjen. Hodet føltes klarere, og jeg kjente på en boblende lykkefølelse fordi jeg hadde turt. Sesongens første hvitveiser spratt fram, og etter hvert la også dyner av blått seg over markene. Det så ut til å være blåveisens år, og det ga vårlandskapet et magisk skjær.

Mai

Den store flaggmåneden konkurrerte med februar om å være den mest innholdsrike. D feiret sin første 17. mai uten koronarestriksjoner, og hun fikk for første gang oppleve barnetog, hurrarop og 17. mai-leker. Hurraropene hadde ikke før lagt seg før vi satte i gang med å feire Es 17-årsdag. Jeg ble innkalt til jobbintervju, fikk vist fram hvem jeg er, og ble til slutt tilbudt jobben. Det som bare hadde vært en fjern drøm skulle få bli min hverdag. E og jeg kledde oss i regnbuefarger og paljetter og heiet fram riktig vinner i ESC. M kjøpte kaffevogn for å få plass til enda større kaffedrømmer, og helt på tampen av måneden trædde vi oss inn i bunadene våre og feiret barnedåp.

Juni

Det ble pinse, og vi tok med D på årets første campingutflukt. Kort tid etterpå tok vi med E på fotballandskamp. Det var fint med kvalitetstid med hver av jentene. Så like av utseende, men så ulike på innsiden. Så unike, på hver sin måte. De varmere dagene gled sømløst over i sommerferie, og jeg innså at jeg hadde lukket et av de lengste kapitlene i mitt liv: lærergjerningen. Vi bestemte oss for å være bekymringsløse og frie, og kastet oss ut i sommerdagene. I slutten av måneden dro vi til Berlin, og levde drømmen der.

Juli

Vi nøt dagene i Berlin, og følte oss nesten som lokale. Leligheten var perfekt, beliggenheten var en drøm, og hverdagslivet vi plutselig var en del av ga sommerfugler i magen. Vel hjemme igjen handlet det om å få enda litt mer lykke ut av feriedagene, og vi tok en campingtur til Sørlandet. Der var det bløte konsonanter og bølgeskvulp, og tiden gikk liksom litt saktere. M øvde iherdig fram baristaferdigheter, og serverte meg kopp etter kopp med hjerter og tulipaner. Jeg nøt oppvartningen.

August

På forespørsel sa vi ja til å være vertsfamilie for en utvekslingselev. Det ga en ringer-i-vann-effekt, og plutselig var vi i gang med å både pusse opp badet og gi flere rom et ansiktsløft. Samtidig tok E inn over seg at hun snart skulle ut på sitt eget utvekslingsår, og hun begynte å med sine forberedelser. Rett før skolen begynte kom I, og i noen uker hadde vi to tenåringsjenter boende under samme tak. Jeg startet i ny jobb og var full av nye inntrykk, samtidig som jeg visste at jeg snart måtte gi E den siste klemmen på veldig lenge. Vi holdt avskjedsfest for henne, og plutselig var hun ikke her lenger.

September

Jeg feiret bursdag, men kjente mest på at det var en tom plass rundt bordet. Høsten kom snikende på tå, og vi så at den var vakker. Vi trengte litt ekstra kos og kjærlighet, og innviet høstkosen med fyr i bålpanna og lune skinnfeller. Årets farger var fantastiske, og vi opplevde dem ekstra intenst på fjellet. I lot seg fascinere, og fant en helt annen ro enn hun er vant til fra storbyen. Sammen høstet vi inn plommer, og kokte plommesyltyetøy vi kunne kose oss med utover i de kjøligere månedene. Drivhuset bød også på ett og annet, og vi var overbevist om at vi hadde dyrket fram de søteste tomatene noensinne. For å få litt urbant påfyll i etterdønningene etter Berlin, ga M og jeg oss selv en bursdagsgave: tysk postpunkkonsert i Oslo.

Oktober

Det var M sin tur til å ha bursdag, og vi var på vei dypt inn i høsten. Fargene ble bare vakrere og vakrere, og vi var bare nødt til å tilbringe mye tid ute. Jeg kløp meg fortsatt i armen for å virkelig forstå at jeg hadde fått helt nye jobboppgaver, og elsket hvordan det krevde at jeg gang på gang beveget meg ut av komfortsonen min.

November

De levende høstfargene gled over i noe mattere, og novembertåka la seg over landskapet. Alt var vått og melankolsk, og det føltes som E var ekstra langt borte. Vi lette etter de lyspunktene vi fant, og da den første snøen kom følte vi at vi var over den verste kneika.

Desember

Vi begynte nedtellingen mot julaften, og startet på alle gjøremål som får dagene til å gå fortere. I år ble forberedelsene ispedd tyske tradisjoner, så I skulle få litt av sin kultur hit. Samtidig sendte vi pakker med norske tradisjoner til E, så hun skulle få litt av det kjente og kjære dit hun var. D elsket alt, og var til stede på en helt annen måte enn før. For henne er julen noe magisk. Heldigvis har det smittet over på oss andre, og vi har blitt minnet på å lete fram den helt ekte julegleden.