Om å følge flammene og tre ut av hverdagen
Det er noe med flammer som gir følelsen av å tilhøre noe evig, og de kan få tiden til å gå i oppløsning. Slike flammer forsterket opplevelsen av å være på årets Middelaldermarked i Middelalderskogen. Plutselig var hverdagsrutiner og trivialiteter borte, og vi bare var midt i noe annet.
I år som i fjor var det mulig å prøve se på å smi. D sirklet litt rundt flere ganger, og prøvde å kjenne etter om hun hadde lyst. Tanken måtte modnes litt mer.
Hun var imidlertid klar for å ri ganske umiddelbart. Trodde hun, i alle fall…
Hesten føltes plutselig for stor, og hun fikk litt skrekken. Men så ville hun mer ri enn å være redd, så da klarte hun å samle seg likevel.
Vi gikk litt rundt på markedsområdet, og sirklet enda en gang rundt smeden. D var enda ikke klar.
Vi kjøpte oss noe til magen i stedet, og fikk oss en solid lunsj.
Det ble kortreist mat og is basert på bønner fra den lokale kakaofabrikken.
Og på det tredje skal det visst skje. Da var plutselig D klar for å smi. Smeden fikk opp temperaturen på flammene, og D kledte seg passende for anledningen.
Og så begynte det fine samspillet. Det ble flere turer mellom ambolt og flammer, og litt etter litt tok noe form i det glødende metallet.
Etter hvert skulle det vise seg at det var et hjerte de hadde smidd. D var kjempestolt, og fikk svenneprøven med seg hjem.
Etterpå ville D gjerne ta en ridetur til, og denne gangen var hun mye mer selvsikker idet hun satte seg i salen. Jeg tror kanskje hun vokste noen centimenter mens hun var smedlærling…
Med ett var det tid for skattejakt. Barna fikk hvert sitt kart og noen gåter å løse. Disse førte dem til ulike steder på området.
Helt til slutt fant de jammen den beryktede Traaenskatten -i fellesskap. Barna fikk dele gullmyntene mellom seg. At de viste seg å ha en kjerne av spiselig sjokolade var en gledelig bonus.
…
Det var et herlig sted å være den tiden vi var der. Men rett utenfor skogen ventet hverdagen og den moderne tiden. Godt å vite da at Middelalderskogen fortsatt finnes, og at man nesten når som helst kan entre den igjen og kjenne tiden opphøre.