Campingferie i Sverige II/V: Downtown Grebbestad og grotteutflukt
Campingliv i Sverige er en fryd. Vi startet dagen med å tusle til den lokale kiosken, og der fikk vi kjøpt ferske rundstykker til dagens frokost. D slo til med havregrøt, og den varme duften av kanel blandet seg med de lune rundstykkene. Med det var best mulig grunnlag for resten av lørdagen lagt.
Vi tok turen til Grebbestad, og fortsatte det rolige moduset vi var i ved å spankulere på kaia, og ta inn alle de marine inntrykkene. M er Vesteråling, og trenger jevnt påfyll med sjøluft.
Vi testet ut de lokale lekefasilitetene, men etter hvert var det ikke lenger mulig å ignorere den voldsomme rånestemningen som lå over sentrum. Vi bestemte oss for å undersøke nærmere hva det gikk ut på.
Vi har enda ikke helt forstått hva vi var vitne til. Hadde det skjedd o vårt lokalmiljø, hadde det gått under fanen veteranbiltreff. Men vi fant ingen informasjon som kunne bekrefte at det var det. Bilene kjørte runde på runde gjennom sentrum, og flere tilskuere hadde slått seg ned med campingstoler langs sløyfa for å observere. Mange spilte partymusikk, og det ble etter hvert klart at det var full fest inni flere av bilene. Var vi vitne til et helt vanlig vorspiel i Grebbestad? Ikke vet jeg, men underholdende var det i alle fall…
Det var ganske friskt, så vi bestemte oss for å utforske nærområdet til fots. Underveis så vi sjarmerende bygninger, kortreist idyll, kajakkursing og spenstige badere. Bare avbrutt av en og annen raggebil som blasta partyklassikere utover landskapet. Fascinerende kontraster.
Etter hvert kjente vi at vi trengte noe å varme oss på, og trakk inn til en café vi besøkte for noen år siden, og som vi allerede da bestemte at vi skulle tilbake til.
Stedet heter Sjögrens i backen og kan varmt anbefales. Her har de de mest forseggjorte og velsmakende småkaker, og kaffen er med på å høyne opplevelsen enda litt til. Sist vi spiste her bestilte vi lunsj, og det angret vi ikke på. Selve lokalet et også en liten nytelse, og det er et sted det er godt å sitte. Lenge.
Etter noen gode timer i Grebbestad, dro vi til Grönemad, et gammelt stenhuggersamfunn like utenfor de sentrale strøkene. Her befant vi oss umiddelbart i en helt annen atmosfære, der det føltes som tiden hadde stått helt stille. Landskapet var dvelende og vakkert, og alt glødet med en rosa teint.
Målet for utflukten var en hule som kalles Munkkyrkan. Den er fra istiden, og har flere meters dybde. Vi følte oss litt som Ronja Røverdatter da vi entret hula. For bedre bilder og mer informasjon om ruta, se her.
Veien tilbake var like vakker, og nå var landskapet pakket inn i det gylne ettermiddagslyset. Med en innholdsrik dag bak oss, var vi klare for å dra tilbake til campingplassen.
Vel tilbake nøt vi en fashionably late middag, koste oss med lørdagsgodt og øvde litt på finmotorikken.
Og så kom regnet.