En timeout i fjellheimen

Det var fortsatt sommer, og vi trakk opp i høyden for å få litt frisk luft.

Det var ikke en langtur, men akkurat nok til at vi kom oss unna lydene fra bygda.

D passet på å legge stein til stein, for å markere at vi hadde vært der.

M var også med, og ledet vei i fortroppen.

Målet var stedet der vi overnattet høsten for to år siden. D har så levende minner av det, og ville så gjerne vise det fram til E. Høydedragene hun løp opp og ned, og vannet hun skuet utover.

Vi fant oss et sted å slå oss ned for en liten stund. Tursjokolade måtte selvfølgelig nytes.

Sjokolade, bær plukket så lokalt som overhode mulig, og skive med brunost. En helt nydelig kombinasjon på tur.

M savner havet og Nordnorge, men syntes nok det var fint å speide utover det åpne fjellandskapet også. Det er noe med det å ha fri sikt.

Det var så fint å gå ut av sine vante omgivelser, inn i den friske vinden og de tidløse detaljene.

E skapte et bånd mellom Tyskland og den norske fjellheimen, og virket å være fornøyd med det.

Vi tok oss en runde rundt vannet, før vi startet på nedstigningen igjen. Tilbake til bygda, til hverdagslydene og sommertemperatur. På veien ned fikk vi et siste smil fra skydekket.