Instagram i august: sommerens finale og hverdagsmelankoli

1

Det var de siste bølgene av den deilige sommeren, og den første hverdagsinvasjonen. August ble som vanlig litt vemodig, samtidig som den kom med forventninger til omslaget som lå i lufta.

2

Til å begynne med var vi fortsatt fulltallige. Lyset var mykt, og sola farget dagene våre, både direkte og som et ekko når den gled ned bak fjellkammen.

3

Hagen bugnet. Bassenget svalte, og isen var ekstra søt. Vi koste oss under himmelen og var akkurat der det var best å være da. Hjemme.

4

En av dagene tok vi lunsjen på fjellet. Lufta var frisk og utsikten spektakulær.

5

Og så kom den dagen da vi ikke lenger var fulltallige. Hverdagen kom stadig nærmere, og nå pustet den oss i nakken. E og M reiste til Midtnorge, mens D og jeg gikk en tur inn i eventyrskogen. Der oppsøkte vi feenes rike, fant en vandrestav, drakk kakao mens vi betraktet sildrende vann og plukket bær til middagspannekakene våre.

6

Vi var litt ettertenksomme, men prøvde å skape fine øyeblikk sammen.

7

Det ble Vegglidag, og vi gjorde som vi pleier. Det er noe deilig betryggende med rutiner også.

8

Det var de aller siste dagene av ferien, og vi valgte å tilbringe dem i Oslo. D ville se NRK og spise burger. Ikke veldig storforlangende.

9

I min barndoms fotoalbum finnes det bilder av mine søsken og meg i Vigelandsparken. Nostalgikeren i meg ville gjenskape dette med min egen familie. Det gikk sånn passe. D var som en sommerfugl i blomsteranga, og jeg rakk ikke å fange motivet før hun var på nei til neste forlokkende kronblad.

10

Vi ble til neste dag. Helt uten shoppingærender gjorde vi byen på en helt annen måte. Vi spiste en god frokost før vi startet dagens improvisasjon. Vi hadde bare én eneste plan for dagen, og den lå noen timer fram i tid.

11

D syntes nok timene sneglet seg av gårde nesten like sakte som på julaften. For avtalen vi hadde var relatert til henne: hun skulle ta hull i ørene sine. Til slutt var tiden inne. Motet sviktet litt i siste liten, men så samlet hun seg, pustet dypt inn og sa at hun var klar.

12

Det var naturlig nok en veldig ukjent opplevelse for D, og hun klarte ikke helt å la være å tenke på at det pulserte litt ekstra i ørene. Da var det om å gjøre å få tankene over på noe annet. Det viste seg at caféstemning, en god bok og et stykke kakae var god medisin.

13

Vi var på Grønland, og bestemte oss for å lete etter stedet der jeg bodde de to første leveårene mine. Jeg fikk en adresse og sporet det opp. Her var det nok bare gateadressen som var igjen av det gamle, men det var likevel som en sirkel var sluttet da jeg kom tilbake hit.

14

Det var blitt et stykke utpå ettermiddagen, og det var på tide å vende hjemover igjen. Vi tok en siste svingom før vi innstilte oss på at nå var de lange, lyse feriedagene over.

15

Hverdagen startet, og med fullt program gikk dagene fort. Plutselig var det helg igjen. Vi reiste på sirkus, og fikk tre inn i en magisk boble en stakket stund til.

16

Sirkuset var dyrefritt, men fullt av klovneri og såpebobler. D elsket det.

17

Selv om arbeidet var i gang igjen, ville jeg gerne holde litt lenger på sensommerfølelsen. Jeg gikk ut i hagen og fikk hvilepuls igjen.

18

Jeg måtte jobbe litt med meg selv, for taktskiftet ble brått i år. Jeg lette etter glede i det nære, det enkle, det trygge. Heldigvis trengte jeg ikke lete lenge.

19

D laget sin egen tryllestav, og fylte hele verden med regnbuebærende såpebobler.

20

Søsteren min kom på besøk, og det hjalp til å ta fokus bort fra alt jeg gruet meg til. Vi spiste gode måltider sammen, besøkte den lokale bruktbutikken, gikk tur og hadde teselskap. Fine ting.

21

Heldigvis er det ofte sånn at når det tunge knuger som verst, er det gode rett rundt hjørnet. Loppemarkedsesongen åpnet døra si på vidt gap, og jeg steg inn. Når jeg kom hjem satte jeg sammen funnene mine til ulike profiler. Det er når jeg har mest å gruble på at jeg har mest behov for å være kreativ eller la meg oppsluke av noe.

22

Gradvis lysnet det, og jeg kjente på litt mer overskudd igjen. Kanskje er sommerens dager talte, men akkurat nå ligger høsten på lur rundt hushjørnene. Den har sluppet noen gullfargede blader over oss, og minnet oss på at den skal være god mot oss. Jeg tror jeg gleder meg. Innerst inne.