En god, gammeldags sankthansaften
Sommerferien er offisielt over, og D har begynt på skolen igjen. Så hva er vel bedre da enn å mimre over en dag som markerte at alt det gode skulle til å begynne, og hele sommeren lå foran oss? Vi snakker sankthansaften.
Årets feiring ble markert på en gård ved Lågen. Klassen til D med foreldre hadde blitt invitert til et sosialt lag. Det ble veldig koselig, til og med bedre enn barndommens minner om nettopp denne dagen.
Mens grillen godgjorde seg, benyttet 1. klassingene seg av muligheten til å bade. Vannet var nok ikke veldig varmt, men de lot seg ikke stoppe. D prøvekjørte for første gang sin nyinnkjøpte snorkel. Det gikk helt strålende.
Stemningen var sånn deilig sentimental, og full av enkle gleder.
Alle hadde tatt med mat til eget behov, og med en stor tønnegrill kunne alle nyte måltidet samtidig.
Det var preppet for et stort bål, og mens vi åt, strakk ildtungene seg mot himmelen. Jeg husker ikke når jeg sist så et sankthansbål. Jeg elsket stemningen og forventningene i luften.
Etter hvert ebbet flammene ut, og D sørget for å takke dem for samværet.
Barna hadde mange muligheter til å utfolde seg, så selv om bålet var slukket, holdt de godt på varmen.
Ja, så mye varme akkumulerte de etter hvert at de ble klare for en baderunde til.
Sånn fadet en nydelig sankthansaften ut. Og foran oss lå hele sommeren, åpen og lovende. Nå står vi på den andre siden av sommeren, og forventningene har blitt til minner. Det er noe fint med det også.