Instagram i april: fra tepper av snø til bugnende hvitveistepper

1.

April kom med omveltninger. Fra ferie og ro til hektiske hverdager, fra snøføre til solkremvær, fra knopper til full utfoldelse. Alt var i endring, alt gikk gjennom en metamorfose.

2.

Først trodde vi jo våren hadde kommet. Vi gikk tur på bar asfalt, fant gåsunger på greinene, så at isen hadde sluppet taket og kastet fra oss de varme vinterklærne.

3.

Men vi tok feil. Igjen. Det kom enda et snøfall. Vi gikk tur inn i den lokale urskogen, og fikk nesten førjulsfølelse. Naturen var på nytt pakket inn i hvitt. På slutten av ruta fant vi en liten klynge av blåveis. De hadde foldet kronbladene om seg selv i håp om å finne litt beskyttelse i den plutselige kulden. D fant blader i høstens farger og la dem som ei dyne over blomstene, i påvente av den egentlige våren.

4.

Heldigvis var det ting inne som inspirerte. Sollyset på tingene vi lever med. Maleprosjekter og følelsen av nye begynnelser. Penselstrøk, kreativitet, strikking og grønne fingre. Å sitte under et teppe og lese ei bok sammen. Alt det som er hverdagen vår, som kanskje ikke er ekstraordinært og imponerende, men som like fullt er noe som betyr mye for oss.

5. Det var påske, og vi holdt oss hjemme. Narsisser, påskeegg, gåturer, rengjøring og frisk luft fylte dagene. Vi hadde tid til alt vi ville ha tid til. Snøen forsvant og blåveisene vitnet om at de hadde overlevd den siste vinterria.

6.

Den aller siste dagen av ferien markerte vi med en liten piknik i hagen. Helt innerst ved husveggen var det lunt nok til at vi kunne sitte og kjenne sola ta. Det lå fortsatt snø i randsonen av hagen, men der vi satt var det bart nok til at vi våget oss på noen skritt i vårgresset på nakne føtter.

7.

Jeg ser mye av verden gjennom et kamera. Da ser jeg tingene på en litt annen måte, i lys av seg selv og ikke alt rundt. Noen ganger hjelper det meg å finne en hvilepuls og å holde fast i det som er godt. I april foreviget jeg noen av mine favoritter: personer, øyeblikk, ting og følelser. Jeg følte meg heldig.

8.

D og jeg hadde ei helg som bare var vår. Jeg ville at hun skulle huske den lenge, og lot henne fylle den med akkurat det hun hadde lyst til. Et lite råd: hvis barnet ditt inviterer deg med på lek, bli med. Det blir alltid gøy, og det skapes fine minner, både for den voksne og barnet. Minner som du vil elske at barnet ser tilbake på, minner du vil være lykkelig senere over at dere lager sammen nå.

9. Våren kom med kreativitet, og jeg tok mange bilder. Av det mest hverdagslige rommet av dem alle, vaskerommet, av bonusrommet i drivhuset, av rommet mellom ute og inne, og av rommene D skaper når hun maler fram fantasiverdenene sine.

10. M overrasket meg blomster, og ute ble det frodigere og frodigere. Det var hverdag og kos om hverandre. Vi våget oss såvidt ut på verandaen med solpleddet vårt, og kjente at den gode, varme årstiden virkelig nærmet seg. Den siste helga avsluttet vi turnsesongen med å delta på stevne. D elsket turndrakta, medaljen og ikke minst å vise fram det hun hadde øvd inn.

11.

Sola kom inn alle steder, og vi prøvde å fange regnbuen da den dukket opp gjennom vannprismer i en vase. Mer og mer av dagene ble tilbragt ute. Vi hadde dugnadsarbeid i hagen og spiste årets første pølser tilberedt på grillen. D insisterte til og med på at vi skulle drikke iste, og hun snek seg ut i badedrakt. Huset ble gjennomluftet, og det føltes som alt det tunge og støvete forsvant ut.

12. Jeg fortsatte å leke meg med kameraet. Enda kan jeg bli overrasket over at jeg ofte klarer å male fram de bildene jeg vil. At det er jeg som har kontroll over kameraet, og ikke det som har kontroll over meg.

13. Før april var over, rakk hvitveisteppet å legge seg over landskapet. Nå er alt så skjært og vakkert, og blomstene står der og nikker med hodene mens de venter på å bli plukket av lubne barnehender. Mai kommer til å romme mange hvitveisbuketter.