Instagram i april: vårlige følelser og litt drakamp

1.Avskjed, vinter, påske, vår, oppdrag, utflukter, vinter, vinter, vinter. Og sånn forløp april, i et voldsomt dragsug.

2. Første april dro E tilbake til Tyskland for å fortsette hverdagen sin der. Vi satt igjen med gode følelser for dagene vi hadde hatt sammen, men med et savn i magen, fordi hun fylte rommene hun var i med latter og varme.

3. D ville gjerne være med på fotoutfordring igjen, særlig når hun skjønte at det innebar å snurre rundt i fin kjole og tyll. Enhver prinsesses yndlingsscenario…

4. Det ble påske, og vi dro en dagstur på hytta. Det var for mye snø til at vi kunne bli, men vi fikk godt fjellpåfyll likevel.

5. Vi hadde rolige hjemmedager også, for det er jo når man han har ingenting å gjøre at det er best å sameksistere som familie.

6. I tok initiativ til litt skapetid, og lagde en liten dyrehage av doruller sammen med D. Det var så fint å sitte litt på avstand, observere og kjenne på godstemningen de skapte rundt seg.

7. En av påskedagene dro vi til Stavern og Larvik. Som nordlending trengte M å kjenne litt på havlukt. En nydelig bonus for alle sammen var at vi fikk en smak av våren. Krokuser, varmende solstråler på nesa og grus under føttene. Det var akkurat den vitamininnsprøytningen vi trengte.

8. Vi gikk tur på solsiden, og fant ut at våren var i anmarsj her hjemme også. Smeltevann danset nedover hellingene, og oppvarmede, levde overflater spredte lukter av sol. Hjemme igjen fanget jeg godfølelsen i en liten tidsmaskin. Kanskje vil bildet i framtiden kunne frambringe dette øyeblikket av lykke igjen.

9. Vi rakk også en tur på Langedrag. Både D og I storkoste seg sammen med dyrene, og det var veldig naturlig for dem begge å klappe, fôre og kose. Så fint å se det naturlige samspillet.

10. Det var tidenes drømmepåske, og når søster A og jeg til og med fikk anledning til å ta en skitur sammen i all idyllen, var alt komplett.

11. Vi brukte den siste lille resten av påska til å fade inn i hverdagen igjen. Og nesten umerkelig var den i gang igjen.

12. Men D holdt festen i gang. For henne er hver dag en fest. Av og til en crazy kostymefest, andre ganger en chiq og classy sammenkomst… Livet med henne er alltid spennende, og blir man med inn i bobla hennes er man sikret gode opplevelser.

13. Det ble helg og ny fotoutfordring, og jeg anstrengte meg for å skape grønne tablåer. Det ble en inspirerende utfordring, som handlet mer om det kreative enn det tekniske. Det var interessant å se hjemmet vårt med et annet blikk.

14. Neste fotoutfordring var desto mer teknisk. Her brukte jeg lang tid på å sette opp scenen, og bak det ferdige resultatet ligger det mye flikking med softbox, papp og maskeringstape. Det var utrolig tilfredsstillende å se at jeg fikk det resultatet jeg ville -og at det også ser kreativt ut, selv om det var så teknisk. Jeg merker at jeg utvikler meg som fotograf, og det er utrolig motiverende.

15. Vi fikk noen ordentlig vårlige dager. Jeg hentet fram vårgarderoben, og gikk med veldig lette føtter til et jobboppdrag. D hentet fram sommerleker fra utekassa, og vi spiste is på verandaen. Vi var sikre på at nå hadde våren tatt den endelige seieren over den kalde årstiden…

16. Vi plantet frø og gjorde oss klare for vekstsesongen.

17. Det ble tid for fotoutfordring igjen, og jeg skulle gjøre noe jeg har gjort før: bokeh. Heldigvis erfarte jeg nå at jeg kunne gjøre det med mer kontroll, og at det ikke bare var flaks at jeg oppnådde det jeg ville. Og D er alltid herlig å jobbe med, selv om det krever en bestikkelse eller to…

18. På vei inn i mai kunne vi nyte langhelt. Plantene fikk vårstell, og sommerlige garderober fikk plass i klesskapene. M og jeg dro for å se på et lokale vi kanskje kan fortsette kaffeeventyret i, og D kledde seg ut som prinsesse. Helga var full av de gode øyeblikkene, men vi kjente hele tida et kaldt drag i lufta.

Det ble 1. mai, og vi våknet opp til nysnø. Mye nysnø. Og det snør enda, store, fluffy skomakergatafiller. Men en dag må jo våren seire. Og det må jo bare skje i løpet av måneden vi nå går inn i. Våren kommer til å være så velkommen som aldri før…