Instagram i januar: vilje til nytt
1.Det nye året kom og var helt atypisk. Januar bragte oss varmebølger og smeltevann, gyllent lys og gåsunger.
2. Jentene er på full fart inn i det nye året. Den eldste med perspektivet vendt utover, fordi hun skal ut på en reise. Både geografisk og mentalt. Den yngste med blikket på de nære ting, samtidig som hun hele tiden erfarer at verden vokser.
3. Vi brukte de første dagene av det nye året på å legge det gamle bak oss. Vi dro på besøk og hjalp naboene med å spise opp kakerestene. Vi fyrte opp de siste stjerneskuddene, og satte restene av juleblomstene i små vaser, slik at de fikk det godt de siste dagene de hadde igjen. Så rettet jeg blikket framover og bestemte meg for at jeg i året som kommer skal prøve å være troere mot meg selv, og igjen tørre å være den jeg er innerst inne.
4. Så gjorde vi plass for det nye året. Vi innstilte oss på nye frekvenser, fjernet de siste sporene av høytiden, og visualiserte hva som (kanskje) kan komme i månedene vi har foran oss. Det kan hende det blir fint.
5. Vinteren krympet og krympet utenfor, men inne oppdaget lilleD det magiske Frostuniverset. Hun kledde seg opp og sang Let it go med vibrato.
6. Jeg var fortsatt sykemeldt, og brukte noe av tiden på å skape en atmosfære det var godt å være i. Når man skal heles, er det godt om omgivelsene kan by på en klem.
7. Jeg hoppet ut i årets første fotoutfordring til meg selv. Det var deilig at alle ark var blanke, at ingen forventninger var bygget opp, og at jeg bare kunne leke meg. En liten stund var jeg fotograf -i alle fall i mitt eget hode.
8. Etter hvert gjorde hverdagen for alvor sitt inntog igjen. Det innebar strømbrudd (igjen), visne blomster og hybelkaniner, å gi julegavene plass, følge med på småfuglene som koser seg med meiseboller vi har hengt ut til dem, helt ferskbrent kaffe fra eget brenneri, verdens lengste øyevipper, en sjelden speilselfie i anledning gode nyheter, og det generelle hverdagsrotet som innimellom kan slå til og se estetisk vakkert ut. Akk, ja.
9. I interiøret var det en fusion mellom det litt prangende og barokke, og det lyse og lette som dominerte. Det føles riktig at ting er forankret og jordet når vi er inne i vinterhalvåret. Samtidig ligger det spor i lufta som peker mot vår, mot spiring og nytt liv. Rommene vi lever i balanserer akkurat nå i denne spenningen.
10. Jeg lekte med skygger og lys igjen, og E stilte som alltid opp. Hun. Er. Så. Vakker.
11. Midt i all denne hverdagen har det vært mange drømmer. Men de holder jeg for meg selv litt til, til de har blitt klarere i konturene sine.
…
Året har bare så vidt åpnet grinda si, det er mer en potensialitet enn realitet enda. Det vil tre tydeligere fram etter hvert, med farger, form og innhold, og jeg gleder meg til å bli kjent med det.