Instagram i januar: overgangen til hverdag og plutselig høyere puls

1.Vinteren vi hadde ventet på kom i januar. Det blå lyset, kuldegradene, de dansende snøfnuggene og de lune lydene. Endelig.

2. Den aller første dagen i det nye året dro vi til fjells for å gå på skøyter. Føret var nydelig, kakaoen var god å varme hendene rundt, og ettermiddagslyset malte fram de vakreste fargene i omgivelsene våre.

3. Juleferien var litt ekstra lang i år, og vi fikk noen ekstra dager til å nyte vår tid sammen, i vår egen rytme.

4. Dagene var kalde på den gode måten, og det føltes litt som å ta en tidsreise tilbake til de lykkeligste vintermånedene jeg hadde som barn. Jeg er glad og takknemlig for slike dager sammen. De setter litt ekstra dype spor i minnene våre.

5. Men så ble det for alvor tid for å ta for seg av de blanke arkene. Vi ryddet vekk jula, og skapte et litt renere og lysere uttrykk.

6. Det ble hverdag , og vi kom inn i de vanlige rutinene igjen. Den siste julebuketten takket for seg, lekser måtte gjøres og toget forlot stasjonen i full fart.

7. Så kom ei helg som tilhørte bare D og meg. E hadde reist til Trondheim for å være til stede når filmen hennes skulle vises på filmfestival der, og M var på fotballtur i Tyskland. D og jeg fylte timene med fine ting, og fikk akkurat den kvalitetstiden vi hadde drømt om.

8. Etter det fulgte ei helg med enda mer kos. Jeg satte meg på toget i retning Sørlandet for å besøke søsteren min. Det har blitt en tradisjon at jeg drar til henne på denne tiden av året. Der er det så mye hjertevarme at man helst bare vil bli værende der.

9. Ingen tur til Sørlandet uten å sjekke bruktbutikker. Vi finner alltid noe fint, og vi ser gjerne litt for hverandre også.

10. Det ble en søt lunjs og kaffe på stamcafeen vår. Alt mens store snøfiller dalte ned utenfor vinduene. Vinteridyllen bredte om seg som ringer i vann etter en godt gjennomført fiskesprett.

11. Helga gikk fort, men vi passet på å kose oss alt vi kunne i tiden vi hadde tilgjengelig. Men så var det tid for å sette seg på toget igjen og returner til innlandet. Jeg tok med meg minner om deilige måltider, knitringen fra vedkubbene i oven jeg sov foran, oppløftende samtaler og verdifull tid sammen. Jeg hadde trengt en timeout i forkant, og denne hadde gjort meg godt. Jeg tok fatt på hverdagen igjen med litt mer overskudd og tro på meg selv.

12. Hjemme ventet gjengen min, og det var ekstra fint å vite at vi skulle være fulltallige enda noen uker til. Jeg benyttet enda en gang anledningen til å fotografere E, mens jeg fortsatt har henne hjemme.

Januar gikk nesten for fort. Nå ønsker jeg at tiden skal bremse i februar. Det er siste måned vi alle fire er samlet. Måtte februar gi oss mange fine øyeblikk sammen.