Instagram i juli: improviserte utflukter og dager som kom
1
Den store sommermåneden, midt i ferien. Langt unna gamle forpliktelser, lenge til nye. Humla suser, dagene har sin egen rytme og de fine øyeblikkene skapes helt av seg selv.
2
E var i sitt rette miljø, og møtte hver dag opp i stilfulle antrekk, før hun tok oss med på nye eventyr.
3
Denne første dagen i juli skulle vi ut av byen. Vi ruslet ned til stasjonen og satte oss på toget.
4
En liten togtur senere og vi var plutselig i en eventyrlandsby.
5
Vi hadde ingen planer, men tenkte det var helt i orden å være som sommerfugler i blomsterenga. Vi gikk dit intuisjonen ledet oss, og det ble en nydelig dag.
Vi var tilbake igjen før det var blitt kveld, fulle av inntrykk og godfølelser.
6
Dagen ble toppet med deilig hjemmelaget mat på gresk restaurant. Maten smakte kjærlighet og bestemors kjøkken, og gjorde hele opplevelsen ekstra minneverdig.
7
Neste dag gjorde vi alvor av å bli bedre kjent med nabolaget, og spiste lunsj et steinkast unna leiligheten. Det ble enda en stemningsfulltreffer.
8
Etterpå tok E oss med til byens bibliotek. Vakkert! Vi ble nesten sakrale, og det var nesten så vi beveget oss litt ekstra høytidelig og bevisst.
9
Tiden vår i Stuttgart begynte å renne ut, og E tok oss med på noen siste ærender. Så tok vi uhøytidelig farvel, ved et gangfelt mens vi ventet på grønn mann. Hun skulle videre på universitetet, mens vi skulle se hva som dukket opp.
10
Vi snublet innom en festival, fikk litt ekte tysk festmusikk med på kjøpet, før rumlende mager førte oss rett til en pizzarestaurant og dermes iste middag i Stuttgart.
11
Neste dag var det tid for en ny forflytning, til en annen by E har et nært forhold til. Vi forlot Stuttgart og syntes vi hadde fått mye mer enn vi hadde turt å håpe på.
12
Vi ankom Frankfurt, og fant oss fort til rette på hotellet. Men vi parkerte ikke der for dagen. Vi ville ut og se på skylinen, spise is og nyte det urbane livet. E fulgte oss som en skygge, og kom etter på et eget tog. Hun var klar for å vise oss byen hun hadde bodd i som 18-åring.
13
Hun tok oss med til huset som hadde vært orienteringspunktet for henne i denne perioden. Vi satt i hagen og drakk forfriskninger, mens vi kommuniserte på norsk, tysk og engelsk om hverandre. Ferden gikk videre til et lokalt vertshus, og der fikk vi være med på bursdagsfeiring og sosialt lag. Kvelden var fantastisk, og da vi dro derfra var byen pakket inn i den mørke purpurkåpen sin.
14
Neste dag forstatte vi å pleie venneskapsbåndene. Vi gikk mot stasjonen, og midt i det urbane fant vi en lykkebringende marihøne.
15
På stasjonen møtte vi både E og bonusfamilien hennes. De ville vise oss byen på hver sin måte.
16
De fastboende viste oss solsider og skyggersider i byen, den eldste cafeen, Goethes hus og gamlebyen. Overalt myldret det av liv og røre.
17
Etterpå var det Es tur til å vise oss sitt Frankfurt. Hun tok oss med på en elvepromenade, viste oss parker, skolen og rolige nabolag. Og enda hadde Frankfurt mer å by på.
18
Dagen ble til kveld, og vi dro tilbake til det kuriøse huset med den fine hagen. Derfra slo vi følge til en ny landsbyaktig bydel, og fikk enda en sosial kveld sammen med de fastboende. Og igjen returnerte vi til vårt mens byen var badet i vakkert kveldslys.
19
Neste dag satte vi oss på toget igjen, og med lynets hastighet dro vi fra sør til nord.
20
Sirkelen var sluttet, og vi var tilbake i Hamburg, der togeventyret vårt startet.
21
Vi hadde en hel dag med blanke ark og fargestifter til, foran oss og startet med noe godt i magen.
22
Så dro vi til de mer fargerike delene av byen, bare for å få stilt nysgjerrigheten. Og litt for å kjøpe kule t-skjorter med det budskap.
23
Midt i all klebersteinen fikk vi et blaff av New York-nostalgi, og måtte bare få oss et stykke ostekake. Videre trakk saltvannslukta oss til seg, og i selskap av duvende bølger senket roen seg over oss. Med kurert havlengsel var det mye lettere å tråkke skrittene tilbake til hotellet også.
24
Det hadde blitt hustrig i løpet av dagen, og vi holdt oss inne resten av tiden. Vi så på regnet som slo mot rutene, mens vi spiste suppe i dype Chesterfieldsofaer.
25
Neste morgen startet vi på den siste etappen. I Hirtshals ble vi brått og uventet bergtatt av stranda, vinden, sola og lufta. Alt var vakkert, alt var friskt, og det var som å få en bonuspremie vi ikke visste om. I det øyeblikket kunne vi fint lukke boken om vår sommerutflukt og verdsette at det var et godt gjennomført narrativ.
26
Tilbake i Norge var det spesielt å oppdage at alle hadde blitt forelsket i landet vårt i løpet av sommerukene. Vi var jammen blitt litt nyforelsket selv også.
27
Det gikk med noen dager til å finne tilbake til hverdagen hjemme, til livet der. I svart hvitt så det litt mer opphøyd ut, og det ble som et metablikk. Heldigvis likte jeg det jeg så. Vår egen hverdag er jo den vi tross alt alltid lengter tilbake til.
28
Fotballguttene kom hjem igjen, og E og jeg dro til Oslo for å være med på velkomsten. Sommerdagen kledte godt de røde, hvite og blå fargene, og fellesskapet og stoltheten ga frysninger på ryggen gang på gang. Enda et nydelig sommereventyr med lykkelig slutt.
29
Vi fikk en lang rekke med deilige sommerdager, og livet kunne leves ute. Ingenting hadde hast, alt lå åpent foran oss.
30
En dag sjekket jeg inn på bildegalleriet på telefonen, og innså at tiden hadde gått. Siden sist hadde vi forflyttet oss over havet, feiret porselensbryllup, sett peoner blomstre og avblomstre, grillet, vært på safari, badet og spist sommermat ute.
31
Jeg prøvde å forevige øyeblikkene som smiler. Det var mange å ta av.
32
Til og med enda noen til.
33
Dagene gled litt over i hverandre, og det var ikke alltid lett å i etterkant gjøre rede for hva vi hadde gjort. Men vi vet at vi hadde det fint, og all kronologi er underordnet det.
34
To dager rygg mot rygg, by og land. Mamma var med oss på begge steder. Det var fint å få litt tid sammen med henne også.
35
Vi tok en reise tilbake i tid, og ble inspirert til å leve et enklere liv. Og D kom hjem med et hjerte som aldri kommer til å bli knust.
36
Dagen etterpå forflyttet vi oss igjen, ikke i tid, men geografisk. Vi dro tilbake til vårt eget Saltkråkan.
37
Sommer på Sørlandet betyr også besøk hos søsteren min. Der blir vi alltid godt stelt med.
38
Vi sov i telt og levde i noen dager dette enklere livet. Og er det ikke rart -her er vi ekstra lykkelige.
39
Søsteren min skulle videre, så vi gjorde kvalitetstiden med henne så konsentrert som mulig. Litt vemodig, men også fint å kjenne at man betyr noe for hverandre.
40
Et vakkert plaster på såret var supermånen.
41
Denne sommeren var vannet ekstra salt, og det strakte seg ekstra langt. Vi tilbrakte mye tid der nede i strandkanten, selv om den store sommervarmen var litt på hell.
42
En dag kom regnet inn fra storhavet, og vi dro på utflukt for å fordrive tiden. Der fikk vi tak over hodet, god mat og noen nye inntrykk. Da vi kom hjem igjen lyttet vi til regnet på teltduken mens vi spiste smågodt. Et fint sommerminne, det også.
43
Det ble siste dag, og vi plukket med oss noen siste sanseinntrykk. Når jeg senere kommer til å se tilbake på disse minnene, vil det leve en hel sommer i dem.
44
Vi tok en siste stopp i Arendal før vi forlot Sørlandet for denne gang.
45
Og så var vi plutselig hjemme igjen. Juli var på hell. Vi orndet spa og pyntet oss, mens himmelen tømte seg. Landskapet fikk sårt tiltrengt fuktighet, og jorden ble vasket ren, klar for en ny måned.