Instagram i mai: en flom av alt som er godt

1.Endelig kom våren, og sjelden har den vel vært mer velkommen. Livet bråstartet igjen, og plutselig var verden fylt av ny energi.

2. Solstrålene stod på hjørnet, og lokket fram de aller første hvitveisene. D plukket med lubne barnehender, og skjenket meg gave etter gave. Den fineste festet hun i håret mitt og sa jeg var vakker.

3. Ds skaperglede er alltid til stede, og hun malte fram vårvarmen på et ark.

4. Rommene fyltes av en annen stemning, og det var godt å være i dem.

5. Jeg gikk ut for å lete etter flere vårtegn, og fant dem plutselig overalt. Alt rundt oss var i ferd med å våkne opp etter en dvale som føltes like lang som Torneroses søvn.

6. Vi feiret med å bake brownies, og D passet på å være med i hele prosessen.

7. Det ble helg, og vi kunne sove lenge. Vi stelte med spirene våre, og øvde på bokstaver. Mormorbesøk fylte dagene med hjemmebakst, gavedryss, hvitveisplukking og paradishopping.

Selv om det var helg måtte det jobbes litt, men det føltes helt OK å redigere bilder av en kjent norsk artist heller enn å sitte der med rettebunkene. Helga smilte.

8. D fortsatte på sin kreative reise. Hun fant målrettet fram ulike elementer, og satte dem sammen til sitt eget uttrykk. Etterpå uttalte hun filosofisk "Mamma, jeg er kunstner. “

9. Ikledd sin fineste enhjørningkjole ble D med på en fotoutfordring. Hun var utålmodig, så vi gjorde det fort og enkelt. Alt vi trengte var ei potteplante å gjemme seg bak.

10. Det ble 17. mai, og til tross for isende kald vind, ble det en fin barnas dag. I opplevde den med ferske øyne, mens D husket hvordan det skulle være fra feiringen i fjor.

11. Vel hjemme vrengte vi av oss finstasen, og pakket bagasje inn i bilen. Vi hadde ei langhelg foran oss, og hadde tenkt å tilbringe den på en campingplass på Sørlandet. Der var det ingen snørester så langt øyet kunne se, det var nok blomster til å binde kranser, og sjølufta gjorde oss godt.

Og ikke minst: vi fikk besøkt søsteren min. Alltid like koselig.

12. På fredag hadde I bursdag, og vi ville gi henne en opplevelse å ta med seg i minneboka, heller enn i kofferten. Vi koste oss i Kristiansand Dyrepark, spiste spicy mat på indisk restaurant og avsluttet dagen med sjokoladekake på langbord i forteltet.

13. Neste dag dro vi inn til urbane strøk. Ingen tur til Sørlandet uten å være innom Pollen i Arendal.

14. På ettermiddagen tok vi turen til Hove, for å høre på bølgeskvulp og gå med bare tær i sand.

15. Vi våknet opp til den siste dagen på campingen, og prøvde å ta best mulig vare på de siste timene våre her. Det er lite som slår den gode følelsen som setter seg i magen når man hører genuin, utilslørt barnelatter.

16. Vi har liksom funnet vårt Saltkråkan her. Det var ikke første gang vi var her, og det blir heller ikke den siste. Med den vissheten ble det litt lettere pakke ned leiren vår og gjøre oss klare for retur.

17. Vi tok en siste gåtur, til kanten av idyllen, og trakk inn den siste friske sjøufta for denne gang.

18. Vel hjemme var det overflod av hverdag, og de neste dagene gikk fort. Plutselig var det helg igjen, ny fotoutfordring, dager ute og jakt på hvitveis.

19. Men jeg liker hverdagene også. De små øyeblikkene og tablåene som plutselig oppstår og som man forstår man må feste til evigheten.

20. Mai har vært en strøm av gode øyeblikk og minner. Og selv om hukommelsen nok legger sitt slør over konturene etter hvert, blir de igjen i magen, som en svak kiling og lykkefølelse når vi tenker tilbake på dem.

Previous
Previous

Let´s do 52/22: Something red

Next
Next

Let´s do 52/21: Light painting