Instagram i november: myk melankoli i sakte tempo

1.November var som forventet. Tåkete, våt og melankolsk. Det kan være noe fint i det også. Det gir tid til ettertanke og refleksjoner.

2. Alt var matt, men himmelen bød på et crescendo av de aller siste høstfargene.

3. D tok med seg smitte fra barnehagen, og det ble noen rolige hjemmedager. Med masse kos og nærhet.

4. Vi stod på kanten av høsten og kikket inn den store ventetiden som ligger foran oss. Vi tjuvstartet litt, bare fordi vi gledet oss så mye.

5. Vi tok inn den aller siste avlingen. Jeg fotograferte, påvirket av det melankolske som lå pakket rundt meg.

6. Det ble farsdag, og vi gjorde vårt beste for å feire M, klippen vår.

7. Jeg fikk være med på et spennende fotooppdrag, og kom hjem full av inspirasjon og varme i magen.

8. Den første snøen kom, fjelltoppene fikk melisdryss og himmelen kledde seg i pastellfarger. Førjulsstemningen kom forsiktig listende på tå, og vi var klare for å ta imot den.

9. Innimellom demmet det seg opp litt mye energi. Da var det fint å spenne ut et stort lerret og la D male med hele seg. Når hun får være kreativ glemmer hun alt annet.

10. Helt på tampen av måneden fant vi fram pepperkakeformene fra bakerst i skapet, og satte i gang det store bakeprosjektet. D var sjefsbaker, og hadde full kontroll på prosessen.

11. Og så ble det endelig første søndag i advent. Førjulstiden er offisielt i gang, og alle hjerter gleder seg.

Previous
Previous

Rampenissen har flyttet inn

Next
Next

Let´s do 52/47: Movement