Innledning til mai på Sørlandet
Det var 1. mai, og vi brukte morgentimene på å transportere oss fra Østlandet til Sørlandet. Der var våren kommet noen steg lenger enn i fjellbygda vår, og gyllent lys kastet god stemning over landskapet.
D har arvet Ms havlengsel, og så snart vi er ved kysten trekkes de mot havet. D hadde planlagt for sesongens første utebad, men innså fort at det var litt tidlig enda. Det blåste friskt, og de bare leggene fikk raskt gåsehud. Men lyset var helt magisk denne ettermiddagen, og det var deilig med bare tær i sanda.
D fant en gjenglemt håv på stranda. Med den prøvde hun å fange bølgene som rullet mot oss.
Og selv om D ble hovedpersonen, var vi der vi andre også.
Vi gjorde oss litt bedre kjent i det som skulle være nabolaget vårt i helga. Og nesten uten at vi hadde lagt merke til det hadde ettermiddag blitt til kveld.
Leiligheten vi hadde lånt var hjemmekoselig med et gjennomført maritimt tema. Det passet stemningen vi var i perfekt.
Neste dag oppsøkte vi favorittcafeen vår, etter å ha startet dagen i noen utvalgte bruktbutikker. Søsteren min og jeg fant hver våre skatter, og lot funnene synke inn mens vi koste oss med deilig kaffe og syndefullt søtt bakverk.
Etter noen praktiske ærender i byen, rappet M kameraet mitt og tok noen kjappe bilder av D og meg. De var kraftig overeksponert, men ett av dem lot seg så vidt berge. Et fint øyeblikk av nærhet.
Midt inne i byen var vi litt mer skjermet for vær og vind enn ved strandkanten, og det var helt på sin plass å kjøpe årets første iskuler.
Etterpå spankulerte vi litt rundt, og endte opp med å leke der utsikten var best. Etter hvert begynte det så smått å rumle i magene våre, og vi vendte nesa mot dit vi hadde planlagt å innta dagens middag.
Vi gikk for autentisk indisk mat på Streetfood Arendal. Interiøret var koselig, lyset var vakkert og både mat og service var fantastisk. Hit kommer vi gjerne tilbake.
Så spankulerte vi litt til, før vi dro tilbake til leiligheten, til sofasamtaler og kopper med te.
Neste dag var helga på hell, men vi rakk en strandtur til. Det var deilig med frisk sjøluft før vi skulle sitte lenge i bil på vei tilbake til fjellbyga vår.
Før hjemreise var det imidlertid tid for én ting til : en siste kaffekopp og en siste servering fra den snille søsteren min.
…
Det er alltid energipåfyll å være på Sørlandet. Mye fordi Sørlandet er Sørlandet. Men aller mest fordi der er søsteren min, og fordi det alltid er så fint å tilbringe tid sammen med henne.