Julaften i retrospekt
Vi våknet julaften morgen til sprengkulde. Vi tok med oss julestrømpene inn på stua og fyrte i ovnen. Mens vi satt der og kjente varmen sakte men sikkert bre seg utover, åpnet vi strømpegaver og bladde i julehefter.
Vi dekte på til julefrokost, med alle påleggene vi hadde gledet oss til et gjensyn med. Finserviset ble tatt fram, og kaffekoppene fikk påfyll flere ganger.
Formiddagslyset fylte rommene med solstråler, og alt føltes som det hadde gullkant.
Jeg forsvinner som regel bak kameraet, men denne dagen tok jeg meg tid til å dokumentere at jeg også var til stede.
Vi rakk akkurat en tur ut i drivhuset før Tre nøtter til Askepott begynte. Drivhusnissen hadde spist opp all grøten vi satte ut til ham kvelden før, og hadde satt igjen gaver til oss som takk. M og jeg fikk godkaffe fra Fuglen, mens jentene fikk hver sin pakke som oppmuntret til kvalitetsstunder ute: mattermoser, spikkekniv, tennjern, sitteunderlag, kakao og marshmallows.
Kuga var nysgjerrig på annerledesdagen, og ville være med der det skjedde noe.
Vi gjorde oss klare for å gå en tur på kirkegården for å tenne lys på gravene til de vi savner. Plutselig ringte det på døra, og vi fant et par gaver på dørmatta. Nissen hadde det visst travelt i år, men han hadde i alle fall tid til å sette igjen noe til jentene. De pakket ut hver sin boks, og fant mange små overraskelser.
Ettermiddagsmørket la seg rundt huset, og det ble tid for å ta på seg finklær.
E lånte elementer fra min studentgarderobe, og satte sammen sitt eget unike antrekk. Jeg digger stilen hennes (og synes det er ganske artig at klærne mine har blitt retrokule).
Klokka nærmet seg fem, og gjestene ankom. Noen konverserte og noen løp rundt og var spente.
Bordet ble dekket, og så var det endelig klart for måltidet så mange av oss hadde gledet oss til helt siden forrige julaften.
Ribba ble en suksess, og svoren var så sprø at det knaste veggimellom.
D vraka strømpebuksa, og festen var skikkelig i gang. Barna lekte litt til, før det var tid for gaveåpning. Da hadde tålmodigheten hos husets yngste nådd et bristepunkt…
Vi pakket ut fine gaver, myke gaver, morsomme gaver, gode gaver og kreative gaver. Alle fikk det de ønsket seg. For første gang klarte vi å gjennomføre åpningen uten å spare noe til neste morgen. D begynner jammen å bli stor, hun også…
Men på et tidspunkt var kvelden uavvendelig slutt. D var mettet av inntrykk, og alle var godslitne.
Det hadde vært enda en fin julaften. Nå er den en del av historien vår…