Let’s do 52/18: Mother
Vårens vakreste gave, levert av en lubben barnehånd.
Alle småtingene som samler seg opp. Et sneglehus fra en tur til havet, solbriller med glitter fra Berlin, en bortglemt hårspenne til å holde luggen unna i vårens vindvær.
Et ekstra familiemedlem som både gir og krever.
En forlatt kaffekopp. Det dukket opp noe viktigere.
Hengivenheten fra en sjuåring som alltid har en myk klem å gi bort.
Trøst og plaster. Enda et plaster.
Kreative prosjekter som man plutselig er blitt en del av. Jeg har blitt ansatt til å skrive brev og bøker.
Gleden over å finne noe til noen andre enn seg selv, laget med all mulig kjærlighet til et annet barn. Nå skal hun gi det en ny vår.
Hamaperler og kjærlighetserklæringer, glade farger og et evighetsprosjekt kalt rydding etter sceneskifter.
Den lykkeboblende tilstedeværelsen, kjærligheten man får og gir, alle de gylne øyeblikkene. Og midt i dette: et pikerom fylt av lengsel, et savn etter henne som har flydd ut av redet. Det var hun som først ga meg muligheten til å oppleve alt det fine.
…
#letsdo52
#mother