Let’s do 52/38: After
Den uskyldige, bekymringsløse barndommen.
Sommerens fargeeksplosjoner og overskudd.
Frøene som utviklet seg fra noe knapt synlig til noe bugnende og levende.
Maten som ble forberedt i timesvis, full av omtanke og kjærlighet for de som skulle nyte den.
De lubne, fargeglade garnnøstene.
Den livsbejaende hagen.
Tilretteleggingen for timer under himmelen, lange dager opplyst så de kunne bli enda lenger.
Solen når den står som høyest på himmelen.
Lune netter med den dypeste søvnen.
Fullt hus, liv i alle rom.
Varmende flammer.
Men så kommer etterpå. Noe forsvinner. Noe forandrer seg. Noe blir helt oppslukt. Og noe blir igjen. Det er ikke det somme som før. Men det er ikke over heller. Det har bare sluttet å være det det var.
…
#letsdo52
#after