Livet på campingen, del I: strandliv, blomsterkranser og en stor, gul buss.

Vi startet en ny dag på stranda. Ingenting hastet og vi hadde ingen planer.

Det var godt med en dag i vårt eget tempo. Og det var godt å samle krefter etter dagen i går, som rommet både feiring, kjøretur og det å sette leir.

D ville fly, og M ga henne muligheten. I alle fall i den tiden det tar å gjennomføre et lite svev.

Barna plukket løvetann, og tante S lagde blomsterkrans til alle sammen.

Til og med voksne kunne få prøve på en krans, hvis de ville det.

Alle skjønte at dette var øyeblikk til minneboka, og vi prøvde på hver vår måte å forevige dem.

D fikk låne naboenes radiostyrte bil, og ble helt oppslukt.

Etter en rolig formiddag på campingplassen, dro hele gjengen på besøk til tante A som bor rett i nærheten. Der fikk vi solid oppvartning som vanlig, og kjente på litt luksus igjen etter et enklere liv i campingvogna. Hun tok oss med til en lekeplass i nærheten, der barna fikk boltre seg enda litt mer. Og ungdommen. Og til og med en og annen voksen…

Bak et hjørne, litt skjult, dukket det opp ei kjempesklie. Den ble veldig populær blant barna. Og ungdommen. Og en og annen voksen…

Den store, gule bussen var også populær. D fikk æren av å kjøre, og viste seg tilliten verdig. Flere og flere passasjerer kom på, og til slutt hadde hun hele reisefølget om bord. Hun kjørte oss inn i solnedgangen (i alle fall ettermiddagen), og alle var enige om at det hadde vært en fin dag.

Vel hjemme på campingen ble det litt bonuskos, med fellestaco på langbord i naboenes fortelt. Alt i alt en dag vel gjennomført -helt uten planer.