Til utlandet 8/12: Hurtigtog til Frankfurt, gjensyn på Starbucks og feiring på tysk vertshus
Vi forlot leiligheten vi hadde fått låne mens vi var i Stuttgart, og satte oss på toget igjen. Også denne gangen var det en behagelig opplevelse, med masse tid til å snakke med hverandre underveis.
Vi kom til stadig nye byer, nye mulige mål. Men ikke denne gangen, nå hastet vi raskt videre. Vi var framme etter et par timer på skinnene.
Etter en litt vel spennende ferd til fots fra sentralstasjonen til hotellet, trengte vi en enkel glede i livet. Vi trengte rett og slett en avkjølende is.
Det ene drar lett med seg det andre. Etter is trengte vi voksne kaffe. Og da trengte D kake.
E hadde hatt mediekveld på studiet sitt, dagen før, og det hadde forgreinet seg til en avslutningskveld med studievennene. Hun hadde sovet lite den natta, men kom med toget til Frankfurt litt etter oss for å henge med oss der. Hun var ett år på utveksling her da hun gikk på videregående, og ville gjerne være guide for oss i denne byen også.
Vi bodde i bykjernen, og førsteinntrykket av Franfurt var at det er veldig urbant, med alle de moderne og imponerende bygningene. I løpet av kvelden skulle vi i tillegg få se en ganske annen versjon av Frankfurt.
Vi var nemlig invitert til vertsfamilien E bodde hos da hun var på utveksling. Tilfeldigvis hadde far i huset 60-årsdag denne dagen, og det skulle feires sammen med familie og venner. E hjalp oss med å bestille billett på U-Bahn og ledet oss i retning adressen hun hadde bodd på. Verdensvant allerede.
Vi ankom midt i de siste bursdagsforberedelsene, og fikk forfriskninger i hagen mens vi ventet på at de de skulle bli ferdige. I mellomtiden kom både bestemor og bursdagsbarnet selv og holdt oss med selskap. Praten gikk lett, og det var hyggelig å sees igjen, etter at de besøkte oss sommeren for to år siden. D fikk hilse på familiehunden igjen, og gledet seg stort over det.
Etter hvert var alle klare, og vi gikk sammen til kveldens samlingssted: Die Weiße Lilie i bydelen Bornheim. Her var stemningen helt annerledes enn i området rundt hotellet vårt. Nå var det helt andre bygninger som var dominerende, og det føltes mer som en landsby enn en storby. Herlig!
Spisestedet hadde spesialisert seg på tapas, men føltes som et ekte tysk vertshus. Allerede i 1756 var det et gjestehus på stedet, og bygningen rommer mye historie. Det føltes veldig autentisk, og det var magisk å plitselig være midt inne i et lag der vi ikke først og fremst var turister, men gjester.
Vi satt trangt, det var varmt og stemmer på tysk og engelsk overalt rundt oss. Stemingen var fantastisk, og maten nydelig. Kameraet lå i fanget mitt hele kvelden; jeg hadde ikke armslag til å bruke det. Men dette var uansett en setting der det mest interessante var å konversere, nyte maten og le høyt. En fantastisk kveld som vi aldri kommer til å glemme.
Det var blitt mørkt da vi begynte på returen. Folk satt enda på utserveringer, og overalt fulgte de med på fotball på storskjermer. Bydelen vibrerte, og lufta var enda varm etter dagens hetebølge. Da vi kom til sentrum, fikk vi se hvordan den så ut med alle sine fargerike lys. Vakkert det også.
Frankfurt hadde imponert i løpet av denne første dagen.