Til utlandet 9/12: Byvandring og epleciderevaluering
En ny dag opprant, med mange planer. Vi gjorde det enkelt, og tok dagens frokost på Starbucks.
Etterpå tok vi beina fatt og gikk mot Hauptbahnhof. Vi gruet oss litt, siden det hadde vært en litt heavy tur derfra til hotellet da vi ankom dagen før. Heldigvis ble det en helt vanlig spasertur denne gangen. På stasjonen møtte vi E og verstfamilien hennes. De ville ta oss med på en omvisning i byen.
Jeg havna litt i bakevja fordi jeg tok bilder, og fikk ikke med meg alt som ble sagt. Men jeg plukket opp noen bruddstykker her og der, og vet jeg fotograferte Frankfurts høyeste bygning…
…samt huset Goethe ble født i.
Vi gikk forholdsvis fort gjennom deler av byen, men styrte målrettet mot en spesiell del av Frankfurt: Altstadt.
Vi kom rett inn på et stort torg, og der var det virkelig et yrende folkeliv. Området er gjenoppbygd i gammel middelalderstil, og bygningene tronet imponerende over hverdagslivet.
Vi tok oss en is- og kaffepause under en parasoll, og ble sittende lenge og skravle mens vi fulgte med på aktiviteten rundt oss. E spiste spaghetti-is, mens D gikk for en trygg klassiker med sjokolade og vanilje.
Etter en liten beinstrekk fortsatte vi vandringen gjennom gamlebyen. M fant kaffe fra et lokalt bryggeri, og måtte teste ut det. Han fant også et skilt som stod der bare for ham, og det måtte han posere foran lenge, så alle rakk å få bilde av det… Vertsfamilien kjøpte en klassisk bok fra Frankfurt til oss, og D lot seg begeistre.
Videre beveget vi oss ned mot elvebredden, da vertsfamilien også gjerne ville ta oss med på sightseeingcruise langs Main. Dessverre var det forviklinger med billettene våre, og da vi stod fremst i køen fikk vi vite at det både var feil kø og at båten vi egentlig skulle vært på allerede var i gang med turen sin. Tanken var uansett veldig fin, så da får vi ha det til gode til neste gang vi kommer til Frankfurt.
Etter en kjapp rådslagning ble vi enige om en plan B.
E tok oss med på en guidet tur gjennom steder som hadde betydd mye for henne mens hun bodde i Frankfurt. Hun tok oss først med opp på Eiserner Steg, ei historisk gangbro som binder gamlebyen sammen med bydelen Sachsenhausen på den andre siden av elva. Herfra var det god utsikt til både Altstadt og den høymoderne skylinen til Frankfurt.
Vi fortsatte videre langs Main, og det var fortsatt gode muligheter for å se på skylinen og folkelivet.
Det dukket opp et lite tivoli for barn, og D fikk overbevist M om å bli med opp i pariserhjulet. Det så ut som de koste seg begge to, eller hva?
Etter en god rusletur under blå himmel, tok E oss med under bakken igjen. Vi skulle ta U-Bahn til skolen hun gikk på da hun bodde her.
Turen gikk til Musterschule, Frankfurts nest eldste gymnas. D elsket det estetiske uttrykket til skolen -hun har nemlig fått et oppheng i ugler. Før vi gikk derfra lette E fram en hilsen hun hadde skrevet ned sist hun var her. Den var fortsatt godt synlig for øyet som vet hva det skal lete etter…
Vi tok en kjapp tur innom en lokal matbutikk der E pleide å handle lunsjen sin da hun var elev her. Av både sentimentale og smaksmessige årsaker ble det helt naturlig å velge en Pretzel.
I kom oss i møte, og ble med på resten av rundturen. Mens E bodde hos foreldrene til I, bodde hun hos oss. To familier byttet barn i et utvekslingsår, og på den måten ble to familier knyttet sammen på en ny måte. Det var veldig fint å se henne igjen.
Sola hadde stått på hele dagen, og vi tok oss en liten hvil i en av parkene E hadde vært mye i. D sovnet nesten i en gynge, mens resten av oss snakket sammen og oppdaterte hverandre på livene våre siden sist.
Vi gikk gjennom flotte nabolag og til en siste park, nærmere bestemt favorittparken til E. Deretter gikk turen videre til vertsfamilien igjen, hvor vi var invitert til å spise bursdagskake.
D fikk kose med familiehunden igjen, før vi satte oss ut i hagen, som dagen før. Der ble det kake og skravling, før E måtte reise tilbake til Stuttgart med toget. Med det avsluttet hun sin guiding av oss i Tyskland. Hun skulle tilbake til kollektivet sitt, vaske og pakke seg ut, og ta farvel med gode studievenner. Fra nå av var vi overlatt til oss selv.
Vertsfamilien tok unektelig godt vare på oss, og vi ble med på en restaurant denne ettermiddagen også. De er medarrangører i en epleciderfestival hver vår, og gjengen skulle møtes over litt god mat for å evaluere årets arrangement. Vi ble med, denne gangen sittende i en bakgård utendørs. Vi fikk plass ved et langbord, og fikk gode tips om hva vi burde plukke fra menyen. Vi valgte en lokal spesialitet, Grüne Soße, som smakte ypperlig i sommervarmen. Vi fikk også smake Handkäse, som var overraskende godt. Til og med D smakte, likte, og tok påfyll. Det frambragte applaus rundt bordet.
Igjen var vi i en del av byen som var mye roligere, nærmest landsbyaktig, og vi satte stor pris på enda en autentisk opplevelse. Det var nesten vemodig å takke for oss og dra tilbake til hotellet, for neste dag skulle vi videre på reisen vår. Men en ting er sikkert: vi har en vennskapsfamilie i Frankfurt med samme verdier som oss, og vi gleder oss til å treffe dem igjen -en eller annen gang.
Innen vi var tilbake på hotellrommet, hadde det rukket å bli mørkt igjen. D var enda våken, så denne gangen fikk hun også med seg den fine lysatmosfæren. Vi la oss med et smil om munnen, og var takknemlige for at vi hadde fått oppleve enda en innholdsrik dag på den litt improviserte turen vår.