Utebursdag i brytningstid
Etter lang tids venting, var det endelig tid for barnebursdag. Det var blitt mars, og våren lå og lurte rett rundt hjørnet. Men det lå enda et tilstrekkelig lag med snø i terrenget, og vi bestemte oss for å satse på utebursdag med aking på jordet og pølser på bålpanne.
Temaet for festen skulle være hest, og vi brukte tiden før gjestene kom til å pynte i drivhuset. Vi gjenbrukte noe pynt fra familieselskapet, dekket bordet for kakefest og hang opp ballonger. D laget også et stallskilt som kunne henge på inngangsdøra.
Så kom endelig gjestene. Sola tittet fram gjennom tåkedisen som hadde ligget over bygda hele formiddagen. De inviterte ankom med kjelker og ekstraskift. Det var bløtt overalt, men varmt og godt.
Mens vi ventet på at alle skulle dukke opp, utartet det hele seg til en snøballkrig. Det var perfekt snø til å forme snøballer med, og det var artig at onkel J frivillig meldte seg til å være målskive.
Vi fyrte opp i bålpanna så den kunne godgjøre seg litt mens vi akte på jordet.
Føret holdt, og det ble noen turer opp og ned. De ivrigste ble igjen litt til mens vi gikk tilbake for å gjøre klart til pølsefest.
Gjestene koste seg med pølser og saft rundt bålpanna mens sola fortsatte å tære på snøen som var igjen. Barna kastet både luer og votter og fikk kjenne på den lune varmen som lå i lufta.
Vi tok like godt gaveåpningen også rundt bålpanna. Bursdagsbarnet fikk kjempemye fint, og hver gjest smilte forventningsfullt når hun åpnet nettopp deres gave.
Etter dette trakk vi inn i drivhuset, og det var tid for kaker. Det måtte selvfølgelig også synges bursdagssang og blåses ut lys. Barna kvitret og lo, og var selvgående når de først hadde fått servering. De grillet marshmallows på bursdagslysene og hadde en ørliten popcornkrig. Det ble litt løsere snipp siden de ikke akkurat satt i finstua, og ett av barna proklamerte til og med at det var den artigste bursdagen han hadde vært i.
Så ble det tid for litt aktiviteter. Vi startet med sett hale på hesten. D hadde i forkant laget en tegning av en hest bakfra, og jeg hadde satt sammen en mobil hale av noen garnrester. Barna fikk bind for øynene og hver sin tur til å plassere halen. Den som kom nærmest fikk en hesterosett i premie.
Deretter var det pinneheststafett. D hadde i forkant delt opp i to lag. Hver deltaker skulle løpe samme sløyfe med pinnehesten, før den måtte leveres til den neste i rekka. Det ble veldig jevnt, men til slutt vant det ene laget. Pinnehesten som hadde vært med det seirende laget ble prydet med en hesterosett.
Det lakket og led mot slutten av bursdagen, men først fikk gjestene hver sin bursdagspose med litt søtsaker. Den fine lille gjengen satte seg ned i snøen, tygget på godteri og småskravlet fram til de én etter én ble hentet.
…
For en fin gjeng de er, de ganske ferske førsteklassingene. Omsorgsfulle og fine mot hverandre, og fulle av glimt i øyet. Det kan bli mange flere artige bursdagsselskap framover med denne gjengen.